Dagfinn Høybråtens omvendelse (til det verre)

Dagfinn Høybråten. (Foto: Kirkens Nødhjelp)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

I april 2019 begynte Dagfinn Høybråten som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. De som måtte ha trodd at den tidligere KrF-lederen skulle få organisasjonen på bedre kurs når det gjelder Israel, har foreløpig sett lite konkrete bevis.

Det burde være mye å gripe fatt i, for en leder som måtte ønske å behandle verdens eneste jødiske stat med vennlighet og rettferdighet.

I stedet for å omvende organisasjonen sin, ser det ut til at Dagfinn Høybråten har omvendt seg selv. I Politisk Kvarter på NRK 30. august 2007 nektet Høybråten å karakterisere jødiske bosettere på Vestbredden som «ulovlige okkupanter», selv om journalisten presset ham. Det er «vanskelig å karakterisere enkeltgrupper på den måten», svarte Høybråten, ifølge gjengivelsen til Bergens Tidende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter ett år i Kirkens Nødhjelp har pipen en annen lyd.

– Norge har tidligere vært tydelige på at de israelske bosetningene er ulovlige i forhold til folkeretten, og et alvorlig hinder for å kunne komme fram til en varig fredsløsning som ivaretar palestinernes rettigheter, sa Høybråten til NTB 23. april.

Generalsekretæren sa også følgende «En ytterligere og planlagt annektering av palestinsk land vil være et alvorlig hinder for fred mellom Israel og Palestina og et dødsstøt for en tostatsløsning.» NTB oppsummerte: «Høybråten mener norske myndigheter må gå i bresjen for en tydelig internasjonal avvisning, fordømme den israelske regjeringens plan i klare ordelag og fortsatt bidra til en fredelig løsning på konflikten.»

Høybråten tar feil på en rekke felter.

For det første er de israelske bosetningene ikke ulovlige etter folkeretten. President Barack Obamas utenriksminister John Kerry sa det slik: «Bosetningene er ikke hele og heller ikke hovedårsak til konflikten – selvfølgelig er de ikke det. Du kan heller ikke si at dersom de ble flyttet ville du hatt fred uten en mer omfattende avtale – det ville du ikke. Og vi forstår at i en sluttstatus-avtale, vil noen bosetninger bli del av Israel for å ta hensyn til de endringene som har funnet sted de siste 49 årene, inkludert nye demografiske realiteter på bakken.» Det er det samme Trump-planen legger opp til.

San Remo-konferansen for hundre år siden ga Storbritannia i oppdrag å etablere et nasjonalt hjemland for det jødiske folk i det geografiske området Palestina. Et enstemmig Folkeforbund ga anerkjennelse til det jødiske folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks om å oppmuntre til tett jødisk bosetning i området som i dag omfatter Israel, Gaza og Vestbredden. FNs charter bekrefter disse folkerettslige bestemmelsene (art. 80). Norge, som fikk folkerettslig støtte for kontroll av Svalbard på samme tid, burde være særlig nøye med ikke å undergrave de folkerettslige prinsippene fra San Remo.

For det andre vil ikke en israelsk annektering av 30 prosent av Vestbredden være «et dødsstøt for en tostatsløsning». Hvis et slikt dødsstøt noen gang er blitt gitt, har det kommet hver gang palestinsk side har sagt nei til å opprette en palestinsk stat. Annekteringsplanene til Israel derimot, er en del av Trump-planen som innebærer nettopp opprettelse av en palestinsk stat. Det skal være en stat som lever side om side i fred med Israel, ikke en stat som er neste fase i krigen for å vende tilbake til en tilstand hvor verdens eneste jødiske stat er borte fra jordens overflate.

På grunn av «venner» som Bondevik vil palestinerne kanskje aldri få sin egen stat, skrev MIFF i januar. Det samme må man tydeligvis si om Høybråten.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag