Mestad-utvalget: Foreslår ingen endret praksis for Oljefondets investeringer i israelske bosetninger

Det er fastlagt at terskelen for utelukkelse av selskaper involvert i israelske bosetninger skal være høy, skriver Mestad-utvalget.

Utkanten av Israels tredje største bosetningsblokk, Ma'ale Adumim, som ligger i nærheten av Jerusalem. (Foto: Decode Jerusalem)
Utkanten av Israels tredje største bosetningsblokk, Ma'ale Adumim, som ligger i nærheten av Jerusalem. (Foto: Decode Jerusalem)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Regjeringen.no melder: «Ola Mestad, professor ved Universitet i Oslo, overleverte 15. juni utredningen “Verdier og ansvar – det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland” (NOU 2020: 7) til finansminister Jan Tore Sanner. Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. april 2019 og har hatt som mandat å vurdere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland i lys av utviklingen siden retningslinjene ble etablert i 2004.»

MIFF har hentet ut alle avsnittene hvor Israel og israelske bosetninger er nevnt i utredningen (se under).

Utvalget har blitt presset av anti-israelske grupper og medier til å foreslå innstramminger av Oljefondets investeringer i selskap knyttet til israelske bosetninger. FNs menneskerettighetskontor (OHCHR) publiserte onsdag 12. februar 2020 en liste på 112 selskap som anklages for å operere i israelske bosetninger på Vestbredden. NTB har funnet at Oljefondet, i utgangen av 2018, hadde investert 19,5 milliarder kroner i 28 av disse selskapene på «FNs svarteliste».

Allerede i februar slo Cecilie Hellestveit, medlem av Etikkrådet til Oljefondet (og medlem av Mestad-utvalget), fast at Oljefondet ikke vil benytte FNs svarteliste.

– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være avgjørende, sa Hellestveit til NTB.

– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, og Etikkrådet anser ikke at enhver form for tilknytning til israelske bosetninger på okkupert område skal være grunnlag for utelukkelse, la Hellestveit til.

Denne tankegangen har fått gjennomslag i Mestad-utredningen, så vidt MIFF kan se (rapporten er en 283 siders PDF som vi ikke har lest i sin helhet). Vi har ikke kunne finne noen spor av at FNs svarteliste er nevnt.

Etikkrådet mener ikke at forretningsaktivitet i israelske bosetninger er grunnlag for utelukkelse, men har avgrenset det til «til å gjelde hovedentreprenører som forestår bygging av israelske bosettinger på okkupert område». Etikkrådet har for eksempel tidligere avvist å utelukke et selskap som forsyner israelske bosetninger med elektrisitet.

Mestad-utvalget skriver: «Selskapers virksomhet i krig- og konfliktområder vil alltid gi vanskelige avgrensningsspørsmål. For eksempel er de største israelske bosettingene på Vestbredden i realiteten moderne byer med 40–50 000 innbyggere, med alt hva det innebærer av selskapers tilstedeværelse i form av produkter og tjenester. Etikkrådet har trukket en grense ved selskaper som fysisk bygger bosettinger. Det er fastlagt at terskelen for utelukkelse skal være høy. Terskelen kommer til uttrykk både ved en kvalifisering av normbrudd og ved bedømmelsen av selskapers medvirkning til normbruddene.»

MIFF skrev i 2014: «Folkeretten forbyr ikke handel med varer produsert i bosetninger. Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.»

Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert i økonomisk aktivitet i bosetninger i omstridte områder over hele verden – for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.

I 2017 (og muligens fortsatt) hadde for eksempel Telenor et datterselskap som leverte mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker. Vi har aldri registrert at NTB bryr seg.

Et stort antall nordmenn står åpent fram som bosettere. Men siden NTB ikke lager sak på det, så forstår du sikkert at det ikke gjelder israelske bosetninger.

Sitater fra utredningen

Retningslinjene for Oljefondet sier selskaper kan komme under observasjon eller bli utelukket blant annet på grunnlag av alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner.

Her er hva Mestad-utvalget skriver under dette punktet i kapittel 5:

Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner

Dette kriteriets ordlyd eller forarbeider legger ikke direkte føringer for hvordan kriteriet skal tolkes. Graver-utvalget pekte på tilfeller der selskaper direkte tjener på at sivilbefolkningen lider eller blir utsatt for overgrep, men la til grunn at alle tilfeller hvor selskaper opptrer på en måte som kan ut-gjøre alvorlige krenkelser i individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner kunne omfattes. 

Siden 2005 har Etikkrådet avgitt tre tilrådinger under dette kriteriet basert på følgende forhold:

– Bygging av israelske bosettinger på Vestbredden.

– Risiko for at lokalbefolkningen får sin livssituasjon vesentlig forverret i forbindelse med et gruveprosjekt i tilknytning til et konfliktområde i Kongo.

I vurderingen av bygging av bosettinger på Vestbredden har Etikkrådet vist til autoriative folke-rettskilder som FNs sikkerhetsråd og Den internasjonale domstolen i Haag som grunnlag for at dis-se bosettingene er i strid med artikkel 49 i IV Genèvekonvensjon, som forbyr en okkupantmakt å overføre egen befolkning til et okkupert område. Etikkrådet har på dette grunnlag funnet at selskaper som bygger israelske bosettinger på Vestbredden, har medvirket direkte til brudd på dette for-budet. Tilrådingene har vært avgrenset til å gjelde hovedentreprenører som forestår bygging av israelske bosettinger på okkupert område.

I brev til Finansdepartementet 15. mai 2006 gjorde Etikkrådet rede for sin vurdering av selskaper med annen type virksomhet i de okkuperte områdene. Etikkrådet skrev blant annet:

«Etikkrådet har videre vurdert om investeringen i Israel Electric Corporation kan utgjøre en medvirkning til normbrudd dersom selskapet forsyner ulovlige israelske bosettinger med elektrisk energi. Selv om det ikke er kjent for Etikkrådet nøyaktig hvordan elektrisitetsforsyningen til israelske bosettinger på Vestbredden foregår eller hvilken rolle Israel Electric Corporation eventuelt spiller i denne, anser Etikkrådet at slik virksomhet ikke vil rammes av fondets etiske retningslinjer. Etikkrådet anser at det skal mye til for at forsyning av elektrisk energi til sivilbefolkning skal anses som ulovlig eller uetisk og at opprettholdelse av slik infrastruktur dessuten vil være til gagn for alle parter i området.»

(…)

Mestad-utvalget nevner israelske bosetninger også i to ulike avsnitt av kapittel 13.

Praktiseringen av krig- og konfliktkriteriet har særlig rammet selskaper som selv driver virksomhet i krig- og konfliktområder. Der risikoen er særlig stor, kan man forvente at selskaper gjør særlig grundige aktsomhetsvurderinger for å unngå å medvirke til at sivilbefolkningen blir utsatt for over-grep. Selskaper som leverer varer eller tjenester til okkupasjonsmakt eller tilsvarende vil kunne om-fattes og dermed bryte retningslinjene dersom selskapet bidrar til for eksempel brudd på Genève-konvensjonene. Kriteriet har da også primært vært anvendt på selskaper med virksomhet i okkupert område hvor selskaper aktivt medvirker til statens brudd på fjerde Genèvekonvensjon. Selskaper har blitt utelukket fordi de forestår bygging av israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.  Dette har vært entreprenørselskaper som står som byggherre for selve byggingen av bosettingene. Det er bred enighet om at den israelske byggingen av bosettinger på Vestbredden er folkerettsstridig. Kriteriet har også vært anvendt i en sak som gjaldt tvangsflytting av mennesker i forbindelse med et gruveprosjekt i et konfliktområde i DR Kongo.

Selskapers virksomhet i krig- og konfliktområder vil alltid gi vanskelige avgrensningsspørsmål. For eksempel er de største israelske bosettingene på Vestbredden i realiteten moderne byer med 40–50 000 innbyggere, med alt hva det innebærer av selskapers tilstedeværelse i form av produkter og tjenester. Etikkrådet har trukket en grense ved selskaper som fysisk bygger bosettinger. Det er fastlagt at terskelen for utelukkelse skal være høy. Terskelen kommer til uttrykk både ved en kvalifisering av normbrudd og ved bedømmelsen av selskapers medvirkning til normbruddene. Etter at de etiske retningslinjene ble etablert, har det vært en normutvikling i retning av at selskaper har et større ansvar enn tidligere for å redusere risikoen for normbrudd de medvirker til eller er knyttet til gjennom forretningsforbindelser. Medvirkning gjennom finansiering er drøftet i kapittel 11.

(…)

13.4.2    Etikkrådets praksis

Etikkrådet har ved flere anledninger vurdert om et selskaps salg av våpen eller militært materiell til en stat i seg selv kan anses som en handling som kan rammes av atferdskriteriene i retningslinjene. Etikkrådet har i utgangspunktet ikke avvist dette, og skrev i sin årsmelding for 2018:

«Under adferdskriteriene er det i utgangspunktet selskapers handlinger som skal vurderes, og selskaper kan kun utelukkes hvis det er rimelig å bebreide selskapet for handlinger eller unnlatelser som medfører grove normbrudd. Etikkrådet har tidligere lagt til grunn at et selskaps salg av et produkt eller en gjenstand kan anses som en handling som danner grunnlag for utelukkelse. I prinsippet kan det derfor også være mulig å vurdere selskapers våpensalg etter adferdskriteriene.»

Etikkrådet viser her til tre tidligere saker hvor rådet har vurdert utelukkelse av selskaper på bak-grunn av deres salg. Ved to av disse har selskaper etter anbefaling fra Etikkrådet blitt utelukket fra SPU på bakgrunn av hva de selger:

– På forespørsel fra Finansdepartementet ga Etikkrådet i 2006 sin vurdering av flere selskaper som kunne knyttes til konflikten på Vestbredden/Gaza. Bakgrunnen var at SPU var kritisert for sin investering i det amerikanske selskapet Caterpillar, som leverte bulldosere til den israelske hæren. Dette er i utgangspunktet sivile maskiner som i Israel ble bygget om med pansring og utstyrt til militær bruk. Slike pansrede bulldosere hadde blitt brukt av den israelske hæren mot palestinsk sivilbefolkning blant annet til å rive palestinske hjem og ødelegge palestinsk jordbruksland. Etikkrådets vurdering var at på samme måte som med alminnelig militært materiell, også lovlige våpentyper, ville anvendelsen kunne være både legitim og lovlig, men også at våpentypene kunne benyttes til handlinger som måtte anses som uetiske eller til og med ulovlige. Etikkrådet antok at det ville være vanskelig å finne fakta som kunne gi grunnlag for utelukkelse av selskapet fordi det hadde levert materiell til israelske myndigheter.

– Etikkrådet anbefalte i 2009 utelukkelse av det israelske selskapet Elbit. Bakgrunnen var at sel-skapet leverte overvåkningsutstyr til den israelske separasjonsbarrieren («muren») mot Vest-bredden. Deler av barrierens trasé er ansett som ulovlig etter folkeretten. Etikkrådet la i sin vurdering vekt på at utstyret som Elbit leverte, var spesielt utviklet til barrieren og ikke hadde noen andre anvendelsesområder. Etikkrådet la derfor til grunn at det ville være kjent for Elbit at (deler av) formålet med leveransen var ulovlig.

Så langt sitater fra Mestad-utredningen. Israelske myndigheter avviser at bosetninger på Vestbredden er brudd med folkeretten – les hvorfor her.

Forrige artikkelVil redde truet bibelsk gaselle
Neste artikkelIsrael kan bli stengt ned på nytt
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.