Kirkeuka for fred i Palestina og Israel

Jan Benjamin Rødner svarer Berit Hagen Agøy.

MIFFs første styreleder Jan Benjamin Rødner. (Foto: Bjarte Bjellås)
Jan Benjamin Rødner, styremedlem i Med Israel for fred. (Foto: Bjarte Bjellås)

Denne artikkelen stod på trykk i avisen Dagen 22. oktober 2020.

Den 13/10 har Berit Hagen Agøy en artikkel med angrep på Conrad Myrland og Med Israel For Freds (MIFF) betimelige kritikk av Kirkeuka som har utartet til en ensidig hatkampanje mot Israel.

Agøy lar «våre trossøsken vise vei» og hun velger å tro på det hennes trossøsken forteller. Dette fører til en frikobling fra de faktiske forhold. For det finnes ikke noen reell ytringsfrihet under PLO, Hamas og PA. Man skal ikke langt bort fra det Abbas & Co ønsker før ens eget og familiens liv ikke er mye verd. Det er tydelig at kristne ledere i Norge ikke forstår hvilket landskap de beveger seg i. Selv om den interne terroren med fengslinger og drap har vært kjent i 50 år. 

Mellomkirkelig Råd ignorerer fullstendig en del sentrale fakta som burde fortelle dem hva dette handler om: Under PAs vanstyre blir de kristne presset ut av samfunnet. Betlehem og Ramallah er talende eksempler. I 1948 utgjorde de kristne i Ramallah 90% og 80% i Betlehem. Det arabiske lederskapet sørget for at muslimske flyktninger ble bosatt der og i 1967 utgjorde muslimene mer enn 50%. Dette har fortsatt og i dag er det knapt noen kristne igjen, hverken i Ramallah, eller Betlehem. Dette er et skoleeksempel på det man gjerne kaller å «stemme med føttene». De kan ikke fortelle hvor hardt presset de er av den muslimske majoriteten med tvangsekteskap, tvangskonverteringer, brannbomber, økonomisk boikott, tortur osv, for det er livsfarlig. Men hvordan de egentlig har det viser seg i det faktum at de flykter. Fra 1950 til i dag har den kristne befolkningen gått ned fra 15% til ca 2%. PA nekter å oppgi statistikk, så dagens tall er noe usikkert. Dette i motsetning til situasjonen for de kristne i Israel hvor antallet har tidoblet seg.

Agøys trossøsken forteller at deres problemer skyldes «okkupasjonen». Men hva annet kan de gjøre? Å fortelle sannheten ville sette ikke bare dem selv og deres familie, men hele deres menighet, i fare. Det er også vesentlig å merke seg at anti-semittismen har lange tradisjoner hos de kristne i området, hvilket gjør det lettere å si at jødene har skylden. Selvfølgelig skylder de på Israel! Men hva med litt refleksjon omkring dette? Mens den kristne befolkningen er i ferd med å forsvinne fullstendig i hele den arabiske verden har den muslimske økt eksponentielt. Betlehem er snart tom for kristne, men byen er ikke tom. Den er tett befolket og snart 100% muslimsk. Det står ikke til troende at israelsk politikk skal ha så vidt forskjellig virkning på de to befolkningsgruppene.

Kirkeuka har noen trekk som viser at dette ikke dreier seg om forsøk på dialog og fred, men om politisk propaganda. Ingen jøde eller israeler har vært velkommen til å delta på disse arrangementene med mindre de deler det negative synet og beskrivelsen av Israel som Agøy står for. Det gjør det hele til politisk propaganda og bidrar til å hardne og forverre situasjonen. Legg til kravet om at alle som UNWRA definerer som flyktninger skal ha rett til å «vende tilbake» til Israel. Dette på tross av at det ville bety slutten på Israel. Eller med andre ord: Mellomkirkelig Råd propaganderer for en «løsning» som utvilsomt vil innebære utslettelsen av staten Israel. Ved å oppmuntre PA til å fortsette med et slikt håpløst krav støtter de Abbas´ politikk om å si nei til en hvilken som helst rimelig fredsavtale han blir tilbudt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Agøy ser ikke ut til å forstå forskjellen på anekdotisk kunnskap og virkelighetens verden. Hun har sett en skitten brønn gjenfylt av sten og konkluderer med at det er slik palestinernes hverdag er. Men det er mange år siden jeg hørte om den brønnen første gang. Og så er den blitt bevart som et propagandanummer Agøy faller for. Og som ligner uhyggelig på middelalderens påstander om at jødene forgifter brønnene. At Agøy ikke ser de lange linjer vitner om historieløshet, mye mer enn om vilje til fred og forsoning. Tror virkelig Agøy at denne brønnen er typisk for 2 millioner palestina-araberes hverdag? Indirekte erkjenner hun at Israel har sørget for en sterk forbedring av vannsituasjonen, men utrolig nok velger hun å vise sin dype forakt for et slikt faktum. Hun forstår ikke at hun blir vist og fortalt bare det PA tillater.

I tilsynelatende balanserte ordelag påstår Agøy at Kirkeuka også er for staten Israel, fordi den arbeider for demokratiet og respekten for menneskeverdet. Dette kunne vært riktig, for det er selvsagt ikke galt å påpeke at Israel gjør feil og kan forbedre seg. Problemet ligger i ensidigheten, mengden og retningen. Kirkeuka eksellerer i å dynge på hverandre mengder av påstander om hvor fælt alt er under Israel og at alle problemer er Israels skyld, hvilket Agøys artikkel er et eksempel på.  Men det reflekteres ikke over om denne beskrivelsen virkelig kan være sann. Trossøsken blir trodd på alt mens Israel og Israels venner ikke blir trodd på noe som helst. 

Kirkeuka gjør ikke noe forsøk på å sette ting inn i sammenheng som kan forklare hvorfor ting er blitt slik de er. Intet om hvordan PA, tv, skolebøker osv kontinuerlig oppfordrer til vold og hat og de utallige terroraksjoner som dette fører til. Intet om at det uttalte målet er utslettelsen av Israel. Og at rekkefølgen er at først settes det i verk angrep mot israelske sivile med bomber, kniver, kjøretøyer, raketter osv og derefter svarer Israel med tiltak som sparer tusenvis av liv på begge sider. Men akkurat som tiltak mot korona i dag legger store hindringer i veien for utfoldelse av et normalt liv, fører slike sikkerhetstiltak til negative effekter for både kristne, muslimer og jøder. Og så velger Kirkeuka å bare se på og propagandere imot sikkerhetstiltakene. Det er å sette saken på hodet. Legg til at Kirkeuka støtter BDS – den illegale kommersielle diskrimineringen som har som mål å stigmatisere, delegitimere og til slutt utslette Israel. Og hvis umiddelbare effekt er at palestina-arabere mister gode arbeidsplasser.

På toppen av dette kommer Kirkens Nødhjelps ledsagerprogram som sprer den samme ensidige anti-israelsk propaganda, helt i tråd med Kirkeuka. Man skjuler seg bak at det dreier seg om opplysning, men når «opplysningen» blir så totalt ensidig og negativ som dette, dreier det seg helt enkelt om rå politisk anti-semittisk propaganda.

Jan Benj. Rødner

Styremedlem i Med Israel For Fred



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag