Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai for å høre svært aktuelle foredrag. Vær rask med påmelding, begrenset antall plasser.

MIFFs brev til Oljefondet etter at de trakk seg ut av to israelske selskap

Oljefondet. (Skjermdump fra film på nbim.no)
MIFF ber Norges Bank om å revurdere sin beslutning om å utelukke Mivne og Shapir fra sitt investeringsprogam.

MIFF har i dag sendt følgende brev til styret for Nor Norges Bank og Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland.

Ang. deinvestering fra selskapene Shapir Engineering and Industry Ltd og Mivne Real Estate KD Ltd

Med Israel for fred (MIFF) er en livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon med 11.400 medlemmer og 30 lokalforeninger i Norge. MIFF er en av Norges største utenrikspolitiske interesseorganisasjoner og når ut til flere hundretusen nordmenn hver måned via miff.no og sosiale medier.

MIFF erfarer med stor bekymring at hovedstyret i Norges Bank har besluttet å utelukke de israelske selskapene Shapir Engineering and Industry Ltd («Shapir») og Mivne Real Estate KD Ltd («Mivne») fra Statens pensjonsfond utland.

Denne beslutningen og anbefalingene fra Etikkrådet ser ut til å være basert på en misforståelse av relevant internasjonal rett og rettspraksis, og utgjør brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 samt Boikottloven § 2 litra c og d.

Den fjerde Genève-konvensjon Artikkel 49 (6) utelukker ikke det jødiske folkets rettigheter til å bosette seg i Judea og Samaria. Et enstemmig Folkeforbund ga i 1922 anerkjennelse til det jødiske folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks om å oppmuntre til tett jødisk bosetning i området som i dag omfatter Israel, Gaza og Vestbredden (se https://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2FCA2C68106F11AB05256BCF007BF3CB)

FNs charter Art.80 bekreftet i 1945 disse folkerettslige bestemmelsene. Jøder bosatt i Judea og Samaria (Vestbredden) har flyttet dit frivillig, ikke under tvang slik Artikkel 49 (6) ble vedtatt for å forhindre.

Selv om israelske myndigheter skulle ha brutt Artikkel 49 (6) i den fjerde Genève-konvensjon ved angivelig å ha stått bak overføring av israelske sivile til Judea og Samaria, har selskapene som Norges Bank deinvesterer i, ikke deltatt i noen slik overføring. Mivne deltar ikke i konstruksjon eller bruk av boliger – selskapets aktivitet gjelder kun næringsbygg. Shapir har engasjert seg i svært begrenset boligbygging, men det har ikke vært bestilt av israelske myndigheter som en del av en politikk for å overføre israelske sivile til Judea og Samaria.

I Artikkel 49 (6) heter det at «Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer.» Selv om israelske myndigheter eller den militære ledelse skulle bli ansett å være «okkupasjonsmakt» i Judea og Samaria, forbyr ikke artikkelen økonomisk aktivitet generelt. Den forbyr således ikke private foretagenders oppføring og salg av boliger.

Dette er slått fast av Storbritannias Høyesterett i Richardson vs. Director of Public Prosecutions [2014] UKSC 8. Richardson er et privat selskap og selv om det drar fordel av overføring av en befolkning, er det ikke derved ansvarlig for myndighetenes overføring av denne befolkningen og kunne derfor ikke straffes; se avsnitt 17 i dommen, som er tilgjengelig på https://www.supremecourt.uk/cases/docs/uksc-2012-0198-judgment.pdf.

Videre har en okkupasjonsmakt ansvar for å legge forholdene til rette for normal økonomisk aktivitet på et okkupert område, slik ankedomstolen i Versailles bemerket i AFPS and PLO vs. Alstom and Veolia (dom av 22. mars 2013, RG nr. 11/05331, tilgjengelig på https://jcpa-lecape.org/wp-content/uploads/2013/04/decision_de_la_cour_d_appel1.pdf).

I samsvar med dette er økonomiske forbindelser med og på okkuperte områder legitime, slik det blir vist i en omfattende undersøkelse av professor Eugene Kontorovich i hans artikkel «Economic Dealings with Occupied Territories», tilgjengelig på https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2494964.

Kommersiell aktivitet er ofte gunstig for befolkningen som er beskyttet av fjerde Genève-konvensjon, og dette gjelder ikke minst i Judea og Samaria. Titusenvis av palestinere er ansatt av israelske bedrifter til lønninger som er gjennomsnittlig tre ganger høyere enn gjennomsnittlige lønninger som palestinske arbeidsgivere betaler. Palestinerne nyter også andre viktige arbeidslivsfordeler hos israelske arbeidsgivere som palestinske arbeidsgivere ikke yter. Dertil kommer at det har betydelige positive ringvirkninger for den palestinske økonomien at palestinske bedrifter kan levere varer og tjenester til israelsk-eide bedrifter. Tar man med familiene til disse ansatte, er hundretusener av palestinere avhengige av disse jobbene for å få et verdig liv. Dersom en internasjonal deinvestering lykkes i å ramme israelske bedrifter med virksomhet i Judea og Samaria vil det medføre betydelig arbeidsløshet og fattigdom blant befolkningen som dem som ivrer for tiltaket påberoper seg å ville hjelpe. Det er av slike grunner at internasjonal lov og rettspraksis ikke forbyr slik økonomisk virksomhet som Norges Banks beslutning rammer.

Ansettelse av palestinere i israelske bedrifter i Judea og Samaria fremmer også fred og forsoning gjennom de gode relasjonene som blir skapt mellom israelere og palestinere som jobber sammen, slik det blir beskrevet i boken Defeating Denormalization – Shared Palestinian and Israeli Perspectives on a New Path to Peace, tilgjengelig på http://jcpa.org/pdf/Defeating_Denormalization_Final_22_january.pdf.

Dersom Norges Bank ønsker å bidra til en etisk og fredelig utvikling, er det formålstjenlig å normalisere forholdet mellom de forskjellige befolkningsgruppene. Ved deinvestering er det det motsatte som skjer, nemlig at man bygger opp under et ødeleggende fiendebilde. Vi minner om at da EU fikk Nobels fredspris i 2012, var det i erkjennelsen av at økonomisk samarbeide skaper fred.

Etikkrådets resonnement er basert på en feilslutning med opphav i en språklig kortslutning. Betegnelsen «ulovlig bosetning» uttrykker på en forkortet måte at etableringen av bosetningen (angivelig) omfatter okkupasjonsmaktens forbudte overføring av befolkningen. Det er imidlertid feil ut fra betegnelsen å anta at alle bygninger, gjenstander og aktivitet i eller nær en bosetning er ulovlig.

Det virker som om israelske bedrifter, spesielt Mivne og Shapir, utsettes for annerledes behandling i det omstridte området på «Vestbredden» enn bedrifter som driver lignende aktivitet i andre omstridte områder. Vi vil henlede oppmerksomheten på de mange eksemplene på dette som blir identifisert i rapportene «Who Else Profits» fra Kohelet Policy Forum tilgjengelig på  

https://euiha41fnsb2lyeld3vkc37i-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2018/11/WhoElseProfits-e-version.pdf . Denne rapporten identifiserer mange selskaper involvert i konstruksjons- og eiendomsaktivitet i ulike okkuperte områder som ikke er utelukket av Norges Bank. Vi viser særlig til sidene 15-17 i rapporten, hvor  Norges Banks investeringer er særskilt drøftet. Det ville heller ikke forbause om en eller flere av fondets 34 investeringer i Tyrkia har forgreninger til det okkuperte og omstridte området på Nord-Kypros.

Ved å behandle israelske selskaper annerledes enn andre, diskriminerer Norges Bank israelere på bakgrunn av etnisitet som er brudd på lov om likestilling og forbud mot diskriminering §6. Selv om det hevdes at lignende behandling får anvendelse på ikke-israelske selskaper som opererer i Judea og Samaria, ville det likevel være indirekte forskjellsbehandling som er omfattet av lovens § 8, siden nesten alle ikke-palestinske selskaper som opererer i Judea og Samaria er israelske.

Under disse omstendigheter ber vi Norges Bank om å revurdere sin beslutning om å utelukke Mivne og Shapir fra sitt investeringsprogam. Vi ser frem til et snarlig svar.

Med vennlig hilsen,

Bengt-Ove Nordgård, styreleder MIFF

Conrad Myrland, daglig leder MIFF


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart