MIFF til KLP: Deinvestering fra israelske selskaper bygger på feil og er del av antisemittisk kampanje

Les MIFFs protestbrev til KLP.
Kiran Aziz, senioranalytiker i KLP Kapitalforvaltning. (Foto: KLP)
 Etter valget 13. september 2021 får Norge det mest anti-israelske Stortinget noensinne. 
 For å fremme Israels sak ➡️ klikk her for å bli medlem i Med Israel for fred (MIFF) nå ⬅️

KLP er Norges største pensjonsselskap. 5. juli varslet KLP at de ekskluderer 16 selskaper «med tilknytning til israelske bosetninger på Vestbredden». KLP hadde investeringer  verdt 275 millioner kroner (NOK) i selskapene på tidspunktet for avgjørelsen, melder KLP i en pressemelding. KLP trekker seg ut av israelske banker, telekom og bygg- og anleggsektoren, i tillegg til fire selskaper innenfor energi og kommunikasjon- og overvåkningstjenester.

MIFF skrev umiddelbart to nyhetssaker om vedtaket

I dag sender MIFF følgende brev til KLPs ledelse. Over 800 av MIFFs medlemmer og støttespillere har bedt oss sette deres navn under protestbrevet og samtidig gitt økonomisk støtte til MIFFs arbeid.

MIFFs brev til KLP

Ang. beslutning om å utelukke selskaper med tilknytning til bosetningene på Vestbredden, offentliggjort primo juni 2021

Med Israel for fred (MIFF) er en livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon med 11.400 medlemmer og 30 lokalforeninger i Norge. MIFF er en av Norges største utenrikspolitiske interesseorganisasjoner og når ut til flere hundretusen nordmenn hver måned via miff.no og sosiale medier. MIFF har også aktivitet i Sverige, Danmark og Island.

MIFF erfarer med stor bekymring at KLP har besluttet å ekskludere 16 israelske selskaper fra KLP og KLP-fondene. I dette brevet utdyper vi blant annet følgende ankepunkter:

  • KLP har ikke hatt en objektiv tilnærming til saken.
  • KLPs beslutningsdokument inneholder en lang serie med faktafeil.
  • KLPs beslutningsdokument er basert på sentrale feil om internasjonal rett.
  • KLP gjør seg delaktig i en ulovlig og antisemittisk kampanje.
  • Kommersiell aktivitet er oftest gunstig for befolkningen som er beskyttet av den fjerde Genève-konvensjon.
  • KLP har investeringer i en rekke selskaper som opererer i andre omstridte områder, og deinvesteringen fra israelske selskaper er derfor diskriminerende.
  • Økonomisk krigføring fra private foretak åpner for en utvikling som gjør stor skade for den demokratiske utviklingen.

Due Diligence: KLP har benyttet anti-israelsk aktivist

KLP har satt Kiran Aziz til å fronte ekskluderingen og, så vidt vi har forstått, å utarbeide notatet som ble sendt ut den 7. juni 2021. Aziz er senioranalytiker i KLP Kapitalforvaltning, men hun er også en anti-israelsk aktivist. Aziz sitter i styret til den sterkt anti-israelske organisasjonen Flyktninghjelpen som de siste årene har demonisert Israel, bl.a. ved å publisere en propagandavideo som pisker opp jødehat og samler inn penger til ulovlig bygging på Vestbredden.

Videre har Aziz brukt mye tid på å sverte Israel. En gjennomgang av meldingene hennes på Twitter viste at et klart flertall av Twitter-meldingene hennes det siste året har handlet om svært ensidig kritikk av Israel. Flere av meldingene røper stor uvitenhet og uttrykk for dobbeltstandarder:

Den 17.mai 2021 skrev hun: «Mine tanker går til de uskyldige menneskene i #Gaza som lever under en brutalitet som mangler sidestykke, og hvor det er fritt frem for angrep fra okkupasjonsmakten Israel.»

Den 14. mai 2021 retwitret hun: «Israeli transitional Prime Minister Benjamin Netanyahu, desperate to stay in power to avoid jail for corruption, has now succeeded in preventing his rival, Yair Lapid, form forming a gov´t. All it took was 120+ Palestinians and Israelis killed, including 30 children. So far.”

Den 10. Mai 2021 retwitret hun: “After purposely not vaccinating Palestinians, Israeli forces attack them in their holiest sites in the last days of Ramadan.” og “Let the world and history witness, there are bombs in Al Aqsa mosque. They are suffocating us in Al Aqsa mosque.” For god ordens skyld opplyser vi at det ikke finnes saklig grunnlag for disse svært alvorlige påstandene. Selv om vaksinering av palestina-arabere er de palestinske helsemyndighetenes ansvar, har Israel vaksinert over 100.000 palestina-arabere. I tillegg tilbød Israel over én million vaksinedoser som PA takket nei til. Israelsk politi gikk i mai inn i Al-Aqsa-moskeen for å arrestere pøbler som brukte moskeen til å kaste stein mot politiet og sivile.

Meldingene som ble retwitret av KLPs senioranalytiker har stort sett vært fra de mest kjente anti-israelske organisasjonene, personene og mediene. Flere ganger i løpet av de siste årene har hun også retwitret Palestinakomiteen.

Før Aziz ble ansatt i KLP i juni 2019, var utestengelse av israelske selskaper en kampsak for henne. I en Twitter-melding i mai 2018 skrev hun til Oljefondets Etikkråd den 30. mai 2018: «Kjære etikkråd – det er på tide å vurdere medvirkningsansvaret når det er så systematiske og alvorlige rettighetsbrudd etter internasjonal rett.»

I 2020 skrev Aziz et leserinnlegg i Financial Times hvor hun annonserte sitt ønske om å la personlige meninger påvirke selskapers holdninger og avgjørelser.

Etter offentliggjøringen av KLPs beslutning gjorde MIFF Aziz´ anti-israelske aktivitet kjent via miff.no. Få timer senere ble hennes Twitter-konto slettet efter å ha vært aktiv i flere år. Den er nå kommet opp igjen, men denne gang skjult bak en mur.

Forskjellen på Aziz´ påstander og virkeligheten viser at hun ikke har den nødvendige objektivitet for å være delaktig i å lage en slik analyse som KLP har basert sin beslutning på. Det er i strid med vanlige normer for due diligence i et selskap som KLP å sette en slik person sentralt i arbeidet med å utforme KLPs politikk på dette området. En ansatt skal ikke kunne bruke sin posisjon til å fremme sine personlige interesser.

KLP påstår at Aziz kun har en rådgiverrolle og ingen beslutningsmyndighet i slike saker. Selv om beslutningen er fattet av et kollegium, vil en person med så sterke meninger kunne utøve en betydelig innflytelse på beslutningen, hvilket også er i hennes uttalte personlige mål. Det er ikke tvilsomt at notatet i stor grad reflekterer hennes personlige meninger og savner en objektiv tilnærming. Allerede av denne grunn svikter KLPs vedtak.

Som det vil fremgå av det nedenstående, har KLP ikke foretatt en seriøs gjennomgang av de rettskilder som finnes ved å gå til primærkildene for internasjonal rett. I stedet er det gjort et ensidig og overfladisk utvalg av sterkt politiserte fakta.

Dialog med de israelske selskapene

KLP anfører at man har forsøkt å komme i dialog med selskapene, men at bare ett har svart. Slik KLP beskriver situasjonen, synes imidlertid dette å være skuebrød uten noe reelt innhold. I sin rapport for første kvartal 2021 bruker KLP begrepet «okkuperte palestinske territorier». Dette er et ladet begrep som viser en forutinntatt holdning og ikke viser noen reell vilje til dialog.

Videre er det spørsmål om KLP har en slik formell posisjon i forhold til selskapene at KLP blir anerkjent som en aktør med legitim interesse. Dersom KLP ikke har dokumentert en juridisk interesse, har det heller ikke vært noen grunn til å besvare KLPs henvendelse.

Vi ber derfor om å få tilsendt kopi av de henvendelser som er sendt til selskapene og det svaret KLP har fått.

BDS (Boycott, Divestment and Sanctions) har som mål å fjerne den jødiske staten

KLPs vedtak kommer som et resultat av den BDS-kampanjen som er satt i gang av Palestina-arabiske krefter. Den drivende kraften bak dette er Omar Barghouti, en av grunnleggerne av BDS-bevegelsen. Hans erklærte mål er opphøret av «den zionistiske staten», dvs utslettelsen av Israel. Se for eksempel intervju med New York Times 27. juli 2019 (https://www.nytimes.com/2019/07/27/world/middleeast/bds-israel-boycott-antisemitic.html).

Antisemittismen har endret seg og finner nå sitt uttrykk i opposisjon til det jødiske folkets kollektive identitet og staten Israels eksistens. Kampanjen sverter Israel og oppfordrer til boikott av varer og tjenester produsert av jøder ved å oppfordre til å utestenge den jødiske staten samt ved å avvise jødisk handel og jødisk akademia.

Arabisk boikott av Israel er ikke noe nytt. Det holdt den arabiske liga på med fra før staten Israel var gjenopprettet og til langt ut på 1980-tallet, helt uavhengig av den såkalte okkupasjonen. Den fikk slike utslag som at bedrifter som skulle eksportere til den arabiske verden måtte avgi erklæringer om at de ikke hadde noen jøder i sin organisasjon. Dagens ulovlige boikottaksjon BDS har også utslettelsen av Israel som mål. Forskjellen ligger i at man skjuler seg bak fine ord om menneskerettigheter og nekter å erkjenne BDS-kampanjens virkelige mål og at den er grunnleggende antisemittisk.

Her er det vesentlig å merke forskjellen mellom mål og midler. Målet for BDS er ikke å forbedre levekårene i Judea og Samaria eller bedre universell overholdelse av internasjonale rettigheter. Målet er utslettelsen av staten Israel. Ved å støtte et lite delmål som tilsynelatende dreier seg om menneskerettigheter, blir KLP delaktig i en klart ulovlig og antisemittisk kampanje.

Kommentarer til KLPs beslutningsdokument

Situasjonen på Vestbredden

Det er korrekt når KLP anfører at «Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem ofte benevnes som Palestina.» Men det hører med til den historiske fremstillingen at Folkeforbundets Palestina-mandat også omfattet det som i dag er Israel, Jordan og Gaza. «Palestina» er en betegnelse som romerne brukte fra år 135 i forsøket på å utslette minnet om alt jødisk. «Palestina» var bare en generell referanse til et geografisk område uten noen juridiske grenser. Senere gikk det over til å bli et uavklart område syd for Syria som ble noe fastere i og med opprettelsen av det britiske mandat-området. Men selv om «Palestina» utgjorde et geografisk område, var det aldri betegnelsen på noen selvstendig stat og «palestiner» ble ikke brukt som betegnelse på den arabiske befolkningen før midt på 1960-tallet. Før gjenopprettelsen av Israel avviste den arabiske befolkningen å kalle seg palestinere og med «palestiner» forstod man en jøde som bodde i det britiske Palestina-området. Inntil opprettelsen av Trans-Jordan var Vestbredden kjent under sine navn gjennom tre tusen år, nemlig Judea og Samaria.

Lovmessigheten av israelske bosettinger på Vestbredden

KLP anfører at «Israel har varslet at de vil annektere deler av Vestbredden». Slike antydninger er imidlertid frafalt som aktuell politikk for over ett år siden. Denne anførselen kan således ikke begrunne KLPs beslutning.

KLP anfører videre at “Israel er også det landet som er dømt flest ganger av FN i 2020 grunnet okkupasjonen og planer om annekteringen.” For det første er ikke FN i posisjon til å dømme. For det andre har KLP, for å underbygge denne setningen, henvist til en UN Watch-artikkel som fotnote. Artikkelen påpeker at FN i 2020 kom med 17 resolusjoner med kritikk av Israel, og 6 resolusjoner mot resten av verden til sammen. Dette misforholdet viser at argumentet er falskt. Dette skyldes at slike uttalelser fra FN kommer for å fremme statenes egeninteresser og ikke har noe å gjøre med hvilke alvorlige problemer verden faktisk står overfor. I et slikt system hvor det er 57 muslimske stater, hvorav 22 er arabiske og disse statene danner allianser med store deler av den øvrige verden, har ikke den eneste jødiske staten noen mulighet for å bli tatt hensyn til. UN Watch avslører dobbeltstandarden og mobbingen som Israel blir utsatt for i FN-systemet. KLP forstår tydeligvis ikke at de er med på å forsterke mobbingen.

KLP anfører at «Etter seksdagerskrigen reserverte Israel seg fra å være rettslig forpliktet til å følge alle konvensjonens bestemmelser, med henvisning til at Vestbredden allerede hadde vært okkupert av Jordan før området ble okkupert av Israel.» Dette er en feil gjengivelse av Israels standpunkt. Israels argumentasjon hviler på det ubestridelige faktum at Folkeforbundet ved fredskonferansen i San Remo den 24.04.1920 enstemmig tildelte dette området til tett jødisk bosetting og utvikling av et nasjonalt hjemland for jødene som en del av Versailles-traktaten. Etter forhandlinger ble det endelige mandatdokumentet underskrevet 24.07.1922. Denne forpliktelsen ble støttet av et enstemmig senat i USA. Senere ble den bekreftet i 1945 i FN-paktens art. 80. FNs delingsplan av 29.11.1947, FN-res. 181, la opp til at det som var igjen av det opprindelige Palestina-mandatet efter at Transjordan var skilt ut som egen stat i 1921, skulle deles i en jødisk og en arabisk stat med Jerusalem som et corpus separatum. Denne resolusjonen var ikke bindende og den var avhengig av at begge parter aksepterte planen. Den jødiske siden aksepterte planen, men den arabiske siden forkastet den totalt, startet umiddelbart en borgerkrig og gikk ved staten Israels gjenopprettelse den 14. mai 1948 til angrep med 5 arabiske arméer. Dermed var FN-res. 181 en nullitet og vi faller tilbake på Folkeforbundets Palestina-mandat. I 1948 kom Judea og Samaria gjennom Transjordans ulovlige angrepskrig under Jordans ulovlige okkupasjon. Siden området ikke tilhørte noen annen stat, følger det at Israels administrasjon av området ikke er en okkupasjon i folkerettslig forstand, langt mindre ulovlig. Dermed gjelder ikke den fjerde Genèvekonvensjon.

KLP anfører at «I 2004 fastslo israelsk høyesterett at den fjerde Genèvekonvensjon fullt ut gjelder på de okkuperte områdene, og at bygging av bosettinger på disse er ulovlig, men at forbudet kun gjelder etablering av nye bosettinger, ikke utvidelse av eksisterende.» Dette er feil. Israelsk høyesterett har ikke uttalt dette. Vi merker oss at det ikke følger med noen dokumentasjon for påstanden. Derimot har retten lagt til grunn at konvensjonens regler i en viss utstrekning må legges til grunn som en del av humanitærretten. Dette standpunktet har israelske regjeringer sagt seg enig i og legger til grunn i sin politikk.

Den internasjonale straffedomstolen ICC

KLP anfører at «Den internasjonale straffedomstolen (ICJ) har nylig slått fast at den har rett til å behandle saker i områder som ble okkupert av Israel i 1967 og at etableringen av bosettingene på det okkuperte området er ulovlig.» Dette er feil og tatt ut av sin sammenheng. Den internasjonale straffedomstolen heter på engelsk International Criminal Court som forkortes ICC. ICJ derimot er en NGO uten noen form for domsmyndighet. Vi antar imidlertid at KLP egentlig tenker på en kontroversiell prosessuell preliminær uttalelse i spørsmålet om ICC i det hele tatt kan behandle en sak som er meldt inn for ICC. Det er en tvilsom uttalelse hvor dommerne var delt 2-1 som ikke har noen folkerettslig status og som ikke avgjør saken som er til behandling. Og hva mere er: ICC har ikke uttalt seg om bosettingene på det administrerte området er ulovlig eller ei. KLPs anførsel her er således feil, basert på uriktig gjengivelse av hva ICC faktisk har uttalt.

«Okkupasjonen» er ikke folkerettsstridig

KLP anfører at «Norge er blant landene som alltid har fastholdt at okkupasjonen er

folkerettsstridig.» Dette er feil. Norge har aldri påstått noe slikt. Som referanse til denne påstanden viser notatet til en note 10 hvor UD kun tar opp spørsmålet om en eventuell annektering, men ikke spørsmålet om okkupasjonen i og for seg er folkerettsstridig. Norges holdning, vist bl.a. ved sin støtte til FN-res. 242 i 1967 og senere gjennom forhandlingene om Oslo-avtalene på 1990–tallet, er tvert imot basert på en forutsetning om at «okkupasjonen» er lovlig. På linje med de alliertes okkupasjon av Tyskland og Japan i årene etter 1945.

Den fjerde Genèvekonvensjon

KLP anfører at «Bosettinger på Vestbredden er karakterisert som et brudd på folkeretten, inkludert brudd på den fjerde Genève-konvensjon artikkel 49 som utgjør en krigsforbrytelse». KLP hevder også at vurderingen om utelukkelse er forankret i reglene for okkupasjon i Haag-reglementet og den fjerde Genève-konvensjon. Påstanden er imidlertid basert på en feil forståelse av relevant internasjonal rett og rettspraksis, og utgjør brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 samt Boikottloven § 2 litra c og d.

Den fjerde Genève-konvensjon Artikkel 49 (6) utelukker ikke det jødiske folkets rett til å bosette seg i Judea og Samaria. Et enstemmig Folkeforbund ga i 1920 og 1922 anerkjennelse til det jødiske folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks om å oppmuntre til tett jødisk bosetning i området som i dag omfatter Israel, Gaza, Judea og Samaria (se https://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2FCA2C68106F11AB05256BCF007BF3CB)

FN-charteret Art.80 bekreftet i 1945 disse folkerettslige bestemmelsene. Jøder bosatt i Judea og Samaria (Vestbredden) har flyttet dit frivillig, ikke under tvang slik Artikkel 49 (6) ble vedtatt for å forhindre.

Selv om israelske myndigheter skulle ha brutt Artikkel 49 (6) i den fjerde Genève-konvensjon ved angivelig å ha stått bak overføring av israelske sivile til Judea og Samaria, har selskapene som KLP deinvesterer i, ikke deltatt i noen slik overføring. Disse selskapene yter tjenester til dem som bor i Judea og Samaria, uavhengig av mottagernes nasjonalitet eller religion. Disse tjenestene og varene kan ikke under noen omstendigheter konstrueres som å være i strid med den fjerde Genève-konvensjon. Det finnes intet belegg i internasjonal rett for en slik påstand.

I Artikkel 49 (6) heter det at «Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer.» Selv om israelske myndigheter eller den militære ledelse skulle bli ansett å være «okkupasjonsmakt» i Judea og Samaria, forbyr ikke artikkelen økonomisk aktivitet generelt. Den forbyr således ikke private foretagenders oppføring og salg av boliger, langt mindre ytelse av banktjenester og telekommunikasjon.

KLP stiller opp en test for sine vurderinger, nemlig om bosetningene kan opprettholdes uten de tjenester og varer som selskapet leverer. Dette er et spørsmål som ikke er noe kriterium i humanitærretten for å utelukke disse selskapene.

Dette er slått fast av Storbritannias Høyesterett i Richardson vs. Director of Public Prosecutions [2014] UKSC 8. Richardson er et privat selskap og selv om det drar fordel av overføring av en befolkning, er det ikke derved ansvarlig for myndighetenes overføring av denne befolkningen og kunne derfor ikke straffes; se avsnitt 17 i dommen, som er tilgjengelig på https://www.supremecourt.uk/cases/docs/uksc-2012-0198-judgment.pdf.

Videre har en okkupasjonsmakt ansvar for å legge forholdene til rette for normal økonomisk aktivitet på et okkupert område, slik ankedomstolen i Versailles bemerket i AFPS and PLO vs. Alstom and Veolia (dom av 22. mars 2013, RG nr. 11/05331, tilgjengelig på https://jcpa-lecape.org/wp-content/uploads/2013/04/decision_de_la_cour_d_appel1.pdf).

I samsvar med dette er økonomiske forbindelser med og på omstridte områder legitime, slik det blir vist i en omfattende undersøkelse av professor Eugene Kontorovich i hans artikkel «Economic Dealings with Occupied Territories», tilgjengelig på https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2494964.

Kommersiell aktivitet og den fjerde Genève-konvensjon

Kommersiell aktivitet er oftest gunstig for befolkningen som er beskyttet av den fjerde Genève-konvensjon. Dette gjelder også for Judea og Samaria. Titusenvis av palestina-arabere er ansatt av israelske bedrifter til lønninger som er gjennomsnittlig tre ganger høyere enn lønninger som palestina-arabiske arbeidsgivere betaler. Palestina-araberne nyter også godt av andre viktige arbeidslivsfordeler hos israelske arbeidsgivere som palestina-arabiske arbeidsgivere ikke yter. Dertil kommer at det har betydelige positive ringvirkninger for den palestinske økonomien at palestinske bedrifter kan levere varer og tjenester til israelsk-eide bedrifter. Tar man med familiene til disse ansatte, er hundretusener av palestinere avhengige av disse jobbene for å få et verdig liv. Dersom en internasjonal deinvestering lykkes i å ramme israelske bedrifter med virksomhet i Judea og Samaria, vil det medføre betydelig arbeidsløshet og fattigdom blant befolkningen som dem som ivrer for tiltaket påberoper seg å ville hjelpe. Det er av slike grunner at internasjonal lov og rettspraksis ikke forbyr slik økonomisk virksomhet som KLPs beslutning rammer.

Ansettelse av palestina-arabere i israelske bedrifter i Judea og Samaria fremmer fred og forsoning. Det skjer gjennom de gode relasjonene som blir skapt mellom israelere og palestina-arabere som jobber sammen, beskrevet i boken Defeating Denormalization – Shared Palestinian and Israeli Perspectives on a New Path to Peace, tilgjengelig på http://jcpa.org/pdf/Defeating_Denormalization_Final_22_january.pdf.

Konsekvensene av BDS

Selskapene som utelukkes av KLP dekker forsyning av energi, banktjenester og telekommunikasjon hvor samtlige større israelske leverandører rammes. Hertil kommer trikk og entreprenørvirksomhet. Det er oppsiktsvekkende at det i notatet ikke er drøftet prinsipielt de langtrekkende konsekvensene av vedtaket. Disse bedriftene er helt nødvendige for telekommunikasjon, banktjenester, strøm og annen energi til befolkningen i Judea og Samaria. Dersom de rammede bedriftene skulle trekke seg ut av Judea og Samaria, ville det oppstå en katastrofal situasjon for menneskene som bor der, uansett hvilken nasjonalitet eller religion de tilhører. Uten banktjenester ville næringslivet stanse og massearbeidsløshet oppstå. Uten telekommunikasjon og strøm ville samfunnet stoppe opp og sult og fravær av medisinske tjenester oppstå. Uten trikken vil folk måtte begynne å gå til arbeidet.

Det er typisk at da SodaStreams fabrikk ble hundset ut fra Judea, førte det til at 500 gode arabiske arbeidstagere og de 5.000 personene som er avhengige av dem, mistet sine inntekter. Noen av dem har senere kunnet gjenoppta sitt arbeide, men da ved en ny fabrikk i Israel og med lange reiseveier som resultat. På denne måten fører BDS-kampanjen til forverring, ikke forbedring av lokalbefolkningens situasjon. Dette er grunnen til at internasjonal rett ikke setter noe forbud mot at Israelske selskaper yter de tjenester og varer som KLP vil ramme.

Hertil kommer at utelukkelsen av de aktuelle sektorene også rammer det israelske samfunnslivet og at ført til sin ytterste konsekvens vil medføre en katastrofal økonomisk nedgang for hele den israelske befolkningen, hvorav 20% er kristne og muslimske arabere.

Dersom KLP ønsker å bidra til en etisk og fredelig utvikling, er det formålstjenlig å normalisere forholdet mellom de forskjellige befolkningsgruppene. Ved deinvestering skjer det motsatte. Nemlig at man bygger opp et ødeleggende fiendebilde. Da EU fikk Nobels fredspris i 2012, var det i erkjennelsen av at økonomisk samarbeide skaper fred.

KLPs resonnement er basert på en språklig kortslutning. I KLPs notat blir betegnelsen «ulovlig bosetning» tolket til ikke bare å omfatte etableringen, men også at alle bygninger, gjenstander og aktiviteter i eller nær en bosetning er ulovlig. Dette er feil og i strid med internasjonal rett.

Ulovlig og diskriminerende forskjellsbehandling

Israelske bedrifter utsettes ved KLPs deinvestering for en annen behandling enn bedrifter som driver lignende aktivitet i andre omstridte områder. Vi viser til de mange eksemplene på dette som blir identifisert i rapporten «Who Else Profits» fra Kohelet Policy Forum tilgjengelig på  

https://www.whoelseprofits.org/documents/WhoElseProfits_online.pdf. Denne rapporten identifiserer mange selskaper som ikke er utelukket av KLP, men som er involvert i næringsaktivitet i ulike okkuperte områder. Vi viser til følgende selskaper, som KLP ifølge årsrapporten for 2020 har investert i:

  • Santander
  • Veolia
  • Wartsila
  • BNP PARIBAS
  • CREDIT AGRICOLE
  • RENAULT
  • VODAFONE GROUP
  • ALLIANZ
  • OMV AG
  • ADIDAS

Det ville heller ikke forbause om en eller flere av fondets investeringer i Tyrkia har forgreninger til det okkuperte og omstridte området på Nord-Kypros.

Ved å behandle israelske selskaper annerledes enn andre, diskriminerer KLP israelere på bakgrunn av etnisitet som er brudd på Lov om likestilling og forbud mot diskriminering §6. Selv om det hevdes at lignende behandling får anvendelse på ikke-israelske selskaper som opererer i Judea og Samaria, ville det likevel være indirekte forskjellsbehandling som er omfattet av lovens § 8, siden nesten alle ikke-palestinske selskaper som opererer i Judea og Samaria er israelske.

Det ser dessverre ut til at den reelle årsaken til ovennevnte forskjellsbehandling er at det dreier seg om selskaper som har forretningsforbindelser med jøder, i likhet med den arabiske boikotten mot Israel fra 1948.

Økonomisk krigføring bør ikke drives av private foretak

KLP er et forholdsvis stort selskap i norsk målestokk, men lite i forhold til de store selskaper i verden. Dersom noen av disse store selskapene bestemmer seg for å innføre økonomiske sanksjoner på et hvilket som helst samfunnsområde, vil de kunne utøve en større makt enn de fleste stater. Derfor er det vesentlig at økonomiske sanksjoner i spørsmål som dreier seg om utenrikspolitiske forhold blir forbeholdt stater. KLPs vedtak åpner opp for tilsvarende krigføring fra så vel amerikanske som kinesiske og russiske selskaper og kan gjøre stor skade for den demokratiske utviklingen vi ønsker i verden.

Avslutning

Å blande politiske og sosiale verdier med forretningsførsel kan være kontroversielt. Vi forventer ikke at alle kan være enige i de verdiene som KLP velger å legge vekt på. Men det er en fare for at søken etter sosial rettferdighet resulterer i politisk korrekthet og overdrevent forenklede ensidige løsninger, selv om det er flere legitime måter å se saken på. Å tvinge et ensidig syn på et komplekst problem fremmer ikke sosial rettferdighet på noen meningsfull måte.

Den israelsk-palestinske konflikten er en slik komplisert sak. Det er mange motstridende påstander om rettferdighet og det er flere historiske narrativ og årsaker til at konflikten fortsetter. Enhver rimelig løsning må erkjenne de mange påstandene og behandle dem som et hele. Å skille ut ett sett av påstander og narrativ som det eneste korrekte fremmer ikke etiske beslutninger eller sosial rettferdighet.

Vi ber derfor KLP revurdere sin beslutning om å utelukke de 16 israelske selskapene fra sitt investeringsprogram.

Vi ser frem til et snarlig svar.

Med vennlig hilsen,

Bengt-Ove Nordgård, styreleder MIFF

Conrad Myrland, daglig leder MIFF

Jan Benj. Rødner, advokat og styremedlem i MIFF

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise