Undersøkelse: 8 av 10 norske jøder mener Palestinakomiteen bidrar til antisemittisme

Palestinakomiteen inviterer til konferanse om antisemittisme med en rekke fremstående anti-israelske aktivister på talerstolen. Nesten alle norske jøder mener disse kreftene er de som mest, sterkt eller ofte bidrar til antisemittiske holdninger, viser en ny undersøkelse.
Mai 2021: Her filmer NRK jihad-ropene på demonstrasjonen, men vil de noen gang fortelle norske tv-seere at demonstrantene på Palestinakomiteens demonstrasjon oppildnet til massakre på jøder? (Skjermdump fra VG TV)

23. og 24. oktober arrangerer Palestinakomiteen en konferanse i Ålesund om «Antisemittisme, rasisme og solidaritet». Medarrangører er Norsk Folkehjelp, Borgund og Spjelkavik kyrkjeakademi og Humanetisk Forbund i Møre og Romsdal. Fritt Ord og Ålesund kommune er oppført på plakaten, mest sannsynlig som sponsorer.

Av de ni annonserte talerne er seks kjente anti-israelske aktivister eller representanter for organisasjoner med sterk anti-israelsk slagside. Konferansen gir seg ut for å kunne svare på spørsmål som «Hvordan er det å være jødisk i Norge?», «Hvordan oppleves antisemittismen?» og «Hvem hater jøder i Norge i dag?», men ikke en eneste norsk jøde er invitert som foredragsholder. Forfatter Nina Grünfeld skal holde et foredrag, hun har jødisk bakgrunn. Arrangørene i Ålesund spør også: «Er solidaritetsarbeidet for Palestina preget av antisemittisme?»

For å få fram hva norske jøder mener om konferansens problemstillinger, har skribenten og PhD-studenten Leif Knutsen på privat initiativ gjennomført en undersøkelse. 118 komplette besvarelser inngår i tallmaterialet, noe som utgjør om lag 7,6 prosent av et anslått antall jøder i Norge på 1500 individer. 80 prosent av deltakerne har vært eller er medlem av de jødiske forsamlingene i Oslo eller Trondheim, 29 prosent har vært medlem av en jødisk forsamling utenfor Norge og 10 prosent har ikke svart eller oppgitt annen jødisk tilknytning (mer om utvalg og metode senere).

Her er noen av hovedfunnene:

  • Nesten to tredeler sier antisemittismen hemmer eller gjør det vanskelig å uttrykke jødisk identitet og/ eller tilhørighet.
  • Antisemittiske holdninger er «svært vanlige» å finne på ytterfløyene i norsk politikk, men noe mer vanlig ytterst til venstre enn ytterst til høyre.
  • Nærmere 80 prosent anser statens Israels eksistens som «svært viktig» og over 10 prosent anser den som «viktig», altså til sammen 90 prosent.
  • 63 prosent mener negativ omtale av Israel bidrar «vesentlig» til antisemittisme i Norge, og 36 prosent mener at det bidrar «til tider til antisemittisme». Bare to respondenter mente det «nesten aldri» bidrar til antisemittisme eller «har ingenting med antisemittisme å gjøre».
  • Solidaritetsarbeidet for Palestina er en av de viktigste antisemittiske kreftene i Norge, mener 19 prosent av deltakerne i undersøkelsen. I tillegg svarer 25 prosent at solidaritetsarbeidet for Palestina «bidrar sterkt til antisemittiske holdninger», 33 prosent at det «bidrar for ofte» og 16 prosent at det «kan til tider bidra». Kun 3 prosent av norske jøder svarer at solidaritetsarbeidet «overhodet ikke kan bebreides for antisemittisme i landet».
  • «Er sionismen rasistisk?» spør konferansearrangørene. «Overhodet ikke» (55 prosent) og  «ikke på noen meningsfull måte» (22 prosent) og «i svært liten grad» (7 prosent) svarer de norsk-jødiske respondentene.
  • Mellom 85 og 90 prosent er enig eller sterkt enig i at anklagen om Israel som en apartheidstat «bidrar til antisemittiske holdninger».
  • Over 80 prosent mener Palestinakomiteen bidrar til antisemittisme. Tallene for BDS Norge er 75 prosent, Norsk Folkehjelp 50 prosent og Kirkeuka 50 prosent. I tillegg mener flere at disse organisasjonene er likegyldige til antisemittisme. Nesten ingen mener at organisasjonene er prinsipielt mot eller aktivt motarbeider antisemittisme.

Mer om undersøkelsen

Leif Knutsen kunngjorde undersøkelsen i en lukket Facebook-gruppe for norske jøder med over 700 medlemmer, en åpnere Facebook-gruppe for jøder i en norsk by og via e-post til norske jøder som han har hatt jevnlig kontakt med. Det ble presisert i undersøkelsen at det ikke var ønsket svar fra ikke-jøder.

«Bidragsytere ble oppmuntret til å tilkjennegi sin identitet med løfte om at denne informasjonen ville bli holdt fortrolig og kun brukt til å bekrefte at det ikke kom inn falske besvarelser. Det var 85 som oppga sitt navn; jeg kjenner til alle som gjorde det. Om vi antar at det er 1500 jøder i Norge, tilsvarer dette 7,6% av totalen. Om jeg antar at jeg nådde 800 gjennom sosiale media, har vi en 14% responsrate. Det er vanskelig å vite om dette er et representativt utvalg, men det er likevel et stort antall og en vesentlig andel,» skriver Knutsen.

Rapporten om antisemittisme fra HL-senteret i 2012 viste en klar kobling mellom holdninger til konflikten mellom Israel og palestinerne og holdninger til jøder. Graden av antisemittisme er størst blant de ivrigste støttespillerne til palestinerne, viste rapporten. Da HL-senteret laget en ny rapport i 2017 ble tallene som kunne dokumentere dette utelatt fra rapporten.

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Lettlest bok på 144 sider - perfekt gave til tenåringer og unge voksne som trenger å få en god smak av Israel.
Bestill den nye boken Israelernes overlevelseskraft

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise