Bakgrunn
Nye
palestinske skolebøker er mye mer ekstreme enn før. Vold, martyrdød og jihad er
tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole, meldte MIFF 9.
oktober. Samme
dag publiserte vi også 44 eksempler til norsk som dokumenterer dette.
Bak rapporten om skolebøkene står IMPACT-se, et institutt som gransker ulike lands
skolepensum opp mot UNESCOs standarder for fred og toleranse i opplæring.
Deres siste rapport kom i september og inneholdt 100 eksempler.
I begynnelsen av november var MIFF en viktig døråpner da
IMPACT-se presenterte sin rapport på Stortinget og i Utenriksdepartementet. «Norge
støtter skolepensum som fremmer jihad» skrev Aftenposten på
forsiden. «Palestinske
skolebøker motarbeider fred,» konkluderte avisen i en lederartikkel.
21. november måtte utenriksminister Ine Marie Eriksen
Søreide svare
om norsk bistand til skolebøkene. MIFF påpekte at utenriksministeren videreformidlet
palestinske skrøner og MIFF arresterte
nyhetsbyrået NTB da de forsterket skrønen.
Stortingsflertallets merknad om palestinske skolebøker
Torsdag 5. desember har flertallet i Utenrikskomiteen kommet med en merknad mot de palestinske skolebøkene i sin budsjettinnstilling. Det er en historisk dag når Norge endelig setter foten ned overfor palestinske myndigheter, skriver MIFF i en kommentarartikkel.
Her følger merknaden fra Utenrikskomiteen i sin helhet:
Komiteen mener det er nødvendig å sikre at norske midler
støtter undervisning som er etisk forsvarlig og danner grunnlag for fredelig
sameksistens og toleranse for fremtidige generasjoner i regionen, og mener
regjeringen må benytte tilgjengelige virkemidler for å oppnå dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger til
grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten og aktivt støtte målet om
Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente
grenser, samt støtte opp under demokratisk utvikling i Midtøsten. Flertallet presiserer
også at regjeringen ikke skal gi støtte til organisasjoner som oppfordrer til
vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme.
Flertallet viser til at utdanning er en av Norges
hovedsatsinger i utviklingspolitikken, og støtter dette. Flertallet refererer
til at Norge har inngått en avtale om å bevilge til sammen 220 mill. kroner i
perioden 2019–2022 for å støtte det palestinske utdanningsdepartementets
Strategi for utdanningssektoren. Flertallet har merket seg at
Utenriksdepartementet presiserer at norsk støtte i hovedsak går til
infrastruktur i form av bygging, innredning og renovasjon av skoler, samt
elevtransport og skolebusser, samt noe kapasitetsbygging i form av trening og
opplæring av stab og lærere.
Flertallet er samtidig gjort kjent med svært kritikkverdig
innhold i en del skolemateriell som benyttes i undervisning i de palestinske
selvstyreområdene, slik det blant annet fremkommer fra rapporter fra
organisasjonen IMPACT-se (Institute for Monitoring Peace and Cultural Tolerance
in School Education), og som har foranlediget en pågående granskning igangsatt
etter initiativ fra det britiske Department for International Development og
som gjennomføres av Georg Eckert Institute for International Textbook Research.
Eksempler på innhold i skolebøkene omfatter referanser til voldsutøvelse,
martyrdom og terror. Flertallet anser dette som ødeleggende for fredsprosessen
og demokratiutviklingen i regionen, i tillegg til å være uttrykk for
uforsvarlig pedagogikk, og finner det uakseptabelt at norske midler støtter opp
om et skolesystem som fremmer slike destruktive verdier.
Flertallet viser til at regjeringen i mai 2017 krevde
tilbakebetaling av bistandsmidler til et palestinsk senter for kvinner som ble
oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi.
Flertallet legger til grunn at regjeringen, sammen med andre
givere, fortsetter sin oppfølging av palestinske myndigheter for å få fjernet
uakseptabelt innhold i pensumbøkene, og mener det vil være krevende å gi sin
videre tilslutning til den norske støtten til Det palestinske
utdanningsdepartementet dersom dette ikke blir oppnådd. Flertallet imøteser
resultatene fra den pågående granskningen fra Georg Eckert Institute og ber
regjeringen redusere eller holde tilbake økonomisk støtte til PA dersom de ikke
sørger for tilfredsstillende utbedringer i skolemateriellet innen rimelig tid.
Det signaliseres til PA at det norske parlamentet har stilt krav om at støtte
må holdes tilbake dersom anbefalingene i rapporten ikke følges opp på en
tilstrekkelig måte. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en tilbakemelding om resultatene fra granskningen fra Georg Eckert Institute på
egnet vis så snart disse foreligger, og gjøre greie for videre håndtering av
saken.
