Nyhetsbyrået NTBs falske bilde av Israel

NTB gjør ikke «tilfeldige og tilgivelige enkeltstående misforståelser under tidspress, men systematisk desinformasjon og Israel-hets i reportasje etter reportasje, år etter år», skriver forfatter og journalist Alf R. Jacobsen.

Nyhetsbyrået NTBs «dekning av Israel og krigene i Midtøsten over lang tid har demonisert Israel og gjort det umulig for folk uten spesielle kunnskaper å forstå hva konflikten dreier seg om. De bærer derfor et tungt med-ansvar for spredning av antisemittiske holdninger i befolkningen», skriver forfatter og tidligere NRK Brunnpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen i forordet til MIFFs bok Det falske bildet av Israel. MIFF har dokumentert en lang rekke feil og mangler ved NTBs Israel-dekning. Etter klage fra MIFF ble en NTB-sak i april 2021 kritisert av Pressens Faglige Utvalg som «misvisende». «Publikum ble ikke tilstrekkelig opplyst», konkluderte PFU.

Hva er NTB?

Norsk Telegrambyrå (NTB) er Norges største nyhetsbyrå, og hovedleverandør av utenriksnyheter til de store norske mediene. Det norske Telegrambureau ble etablert som et privateid firma i 1867. I 1918 ble NTB kjøpt opp av noen av landets største aviser. Under andre verdenskrig ble NTB en propagandakanal for nazistene, og på folkemunne gikk byrået under navnet «Not To Believe». «Skygger fra krigen hvilte over NTB helt til ut på 1960-tallet,» skriver Wikipedia.

NTB er i dag eid av Amedia, NRK, Aftenposten, VG, Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. «Hver dag leverer våre journalister og fotografer redaksjonelt innhold til nærmere 200 medier,» skriver nyhetsbyrået på sin nettside. NTBs journalistikk er underlagt Vær Varsom-plakaten. «Samfunnsoppdraget vårt er å gi kundene rask og pålitelig oversikt over de viktigste nyhetene,» skriver nyhetsbyrået.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Bestill boken Det falske bildet av Israel her: https://www.miff.no/boker/

NTB felt i Pressens Faglige Utvalg

13. januar 2021 sendte MIFF en klage til Pressens Faglige Utvalg på en NTB-sak som vi mener brøt flere punkter i Vær Varsom-plakaten. «NTB har gitt saken en vinkling som det ikke er grunnlag for i fakta. Hensikten synes å ha vært at Israel skal svertes. Derfor framstår dette som en demoniserende kampanjejournalistikk på et svært sensitivt område, nemlig medisinsk bistand. Denne type journalistikk har NTB gjort seg skyldig i en rekke ganger tidligere. Det er på tide at PFU påpeker at dette er et brudd på pressens etiske retningslinjer,» skrev MIFF.


image icon

PFU mener «at omtalen er presseetisk problematisk når slike opplysninger som klager har pekt på, er utelatt. Slik utvalget ser det, var dette relevant informasjon som burde vært tatt med for å belyse saken bredere, jf. VVP 3.2. Etter utvalgets Sak nr. 011/21 mening innebar fraværet at det ble skapt et misvisende inntrykk, og publikum ble ikke tilstrekkelig opplyst.»


28. april 2021 ble saken behandlet i Pressens Faglige Utvalg. Flere av utvalgsmedlemmene var sterke i sin kritikk av NTB. Særlig de to representantene for allmennheten, Ingrid Rosendorf Joys (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) og Melissa Jocelyn Lesamana (Sørlandet Kunstmuseum) påpekte at NTBs artikkel var «kraftig misvisende». Også Gunnar Kagge (Aftenposten) ymtet at kritikken av NTB kanskje burde være enda sterkere. «Veldig viktig informasjon er utelatt,» sa Kagge. Til slutt ble konklusjonen enstemmig: «NTB har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP).»


image icon

NTB «søker balanse og nøktern framstilling» i dekningen av «det som skjer i Midtøsten, inkludert den israelsk-palestinske konflikten». NTBs daværende nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NRK Ytring 6. september 2018.


«Not To Believe»

Det er dessverre mye å utsette på NTBs pålitelighet, balanse og nøkternhet når det gjelder dekningen av Israel. I 2019 utga MIFF rapporten Not To Believe – Nyhetsbyrået NTBs svik mot redaksjoner og lesere [last ned PDF, 40 sider]. Rapporten viste at NTB

Rapporten viste også mange titalls eksempler fra de siste årene hvor NTB har formidlet faktafeil og/ eller presentert en sak ensidig eller mangelfullt. I det følgende drøfter vi effekten av NTBs Israel-dekning, og lenker også til noen av de groveste overtrampene etter 2017. For alle eksempler, se MIFFs nøkkelordside for NTB.

Hva er effekten av NTBs Israel-dekning?

MIFF mener effekten av den norske mediedekningen over tid er tydelig å se i HL-senterets siste rapport om norsk antisemittisme som kom 5. desember 2017.

  • 32 prosent av den norske befolkningen mener det stemmer helt eller nokså godt at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig».
  • 37 prosent sier det er «umulig å svare» på påstanden.
  • Kun 31 prosent har kunnskap nok om dagens Midtøsten og/ eller andre verdenskrig til å ta avstand fra påstanden.
  • Bare 22 prosent tror «israelske ledere ønsker oppriktig å få til en løsning på konflikten».
  • 21 prosent mener at «så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred».

NTB har ikke alene ansvar for disse tallene, men må sammen med NRK ta et hovedansvar.

NTB og propagandajournalistikk

Tallene fra meningsmålingen følger som et resultat av tre generasjoners kampanjejournalistikk. Under andre verdenskrig ble seks millioner jøder – to tredeler av Europas jødiske befolkning – utryddet i et industrielt massemord, massehenrettelser og dødsmarsjer. De siste hundre årene med konflikt mellom jøder og palestinere – over halvparten av dem under militær kontroll av israelske styrker – har den palestinske befolkningen økt med en faktor på ti (fra om lag 600.000 til over seks millioner). Det er altså en grusom løgn som 3 av 10 nordmenn tror på, og som 4 av 10 nordmenn ikke kan ta stilling til.

NTB og antisemittisme

Løgnen er livsfarlig, spesielt for norske jøder. Hele 12 prosent av den generelle norske befolkningen sier trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne. I den norske muslimske befolkningen er støtten 21 prosent. Nordmenn lar ­– mer enn andre europeere – sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel. Ingen andre forklarer oftere vold mot jøder i eget land med anti-israelske holdninger.

I mars 2012 kom den amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League med tall fra en meningsmåling gjennomført i ti europeiske land. Er din holdning til jøder påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel? lød ett av spørsmålene. 39 prosent av nordmenn svarer ja. Frankrike skiller seg ut i positiv retning, hvor kun 12 prosent svarer ja. Ellers ligger gjennomsnittet på 28 prosent blant deltakerne i målingen.

Det ble gitt et oppfølgingsspørsmål til dem som svarte ja: Er din holdning til jøder forbedret eller forverret? Her svarer 78 prosent av nordmenn «forverret», kun slått av Ungarn og Nederland. Til sammen er det dermed 30 prosent av nordmenn som mener Israels handlinger gir dem forverret inntrykk av jøder. Det er i svarene på det neste spørsmålet at nordmenn virkelig skiller seg ut. Vi hevder i mye større grad enn andre europeere at vold mot jøder i eget land kommer som et resultat av anti-israelske holdninger og ikke anti-jødiske holdninger. 56 prosent mener vold mot jøder i Norge skyldes anti-israelske holdninger, kun 19 prosent mener det skyldes anti-jødiske holdninger.

Konklusjonen synes klar: Dersom NRK, NTB og andre norske media dekker Israel på en måte som skaper et falskt bilde av den jødiske staten, vil det også sette den lille norske jødiske minoriteten i fare. I 2012 sa 58 prosent av de norske jødene at medienes Midtøsten-dekning hadde gjort det vanskeligere for dem å være jøder.

NTB og jødehat

Sammen med NRK er NTB hovedansvarlig for at norske media hele tiden gir en sterk overdekning av vold som kan knyttes til Israel sammenlignet med all annen voldsbruk i fjerne områder. Dersom vold fra muslimsk side hadde vært overdekket like systematisk, ville det blitt kalt rasisme eller andre negativt ladede begreper. Men når det er den jødiske staten som rammes, ser det ut til å være ønsket. Resultatet er at redaksjonene pisker opp hat mot Israel, mot jøder og mot Israels venner også i Norge. Det fikk vi tydelig se i forbindelse med volden mot fredelige pro-israelske demonstranter i Oslo i januar 2009.

Det blir negativ effekt av den ekstreme overdekningen selv om representanter for Israel eller Israels venner av og til får komme til orde med en forklaring, og selv om hvert eneste ord i reportasjene skulle være korrekt og ingen bilder manipulert. Dersom man ikke har tilsvarende dekning og ikke viser tilsvarende bilder fra andre konflikter, blir det en skjev dekning som fremmer hat.

Det er ikke bare det at krigføring som Israel er innblandet i dekkes langt, langt hyppigere enn andre lands krigføring mens den pågår. Israels «synderegister» gjentas stadig. Voldsbruk i nåtid og fortid behandles helt annerledes når Israel kan gis skylden enn annen voldsbruk, også fra vestlige land. Dersom en tilsvarende forskjellsbehandling hadde rammet andre nasjoner eller religiøse grupper, hadde alle forstått at dette er uforsvarlig og egnet til å piske opp hat. Men den grunnleggende fiendtligheten i Norge mot jødenes stat gjør at den skjeve dekningen godtas når den rammer jøder.

Israel sammenlignes ikke med andre land

Israel behandles ofte som om det skulle være det eneste landet i verden. Diskriminering av muslimene i Israel sammenlignes ikke med diskriminering av minoriteter i andre land. Til Israel stilles det ideelle krav, med kraftig kritikk når landet ikke lever opp til kravene. For eksempel får Israel kritikk for at muslimene i Israel har mindre utdanning enn jødene. Men forskjellen mellom muslimer og flertallsbefolkningen i Israel er mindre enn den er i mange land i Europa. Det ser ikke ut til å ha noen interesse. Israel kritiseres uten å sammenlignes med andre land.

Heller ikke palestinernes situasjon blir sammenlignet med andre land. Mange i Norge sitter med inntrykk av at palestinerne har noen av de tøffeste levevilkårene i verden – husk at 32 prosent tror de blir behandlet som jødene ble behandlet under andre verdenskrig. I virkeligheten er det om lag 70 land i verden hvor levekårene er verre og til dels mye verre. På FNs Human Development Index (HDI) for 2019 ligger «Staten Palestina» på 119. plass, på tredje plass blant landene med «medium human development».

La oss for et øyeblikk leke med tanken at Israel alene har ansvaret for palestinernes situasjon og levekår. Det er selvfølgelig ikke realistisk, men vi gjør det for poengets skyld. Hvis Israel har vært så ondsinnet med palestinerne som landets kritikere i Norge hevder, hvordan kan det da ha seg at palestinerne ligger på nivå med nabolandet Egypt (116. plass) i levekår? Hvordan kan det ha seg at «Staten Palestina» ligger foran land som Marokko (121. plass) og Pakistan (152. plass)? Hvordan kan det ha seg at palestinerne scorer høyere enn jordanerne og egypterne på FNs lykkeindeks?

I HDI inngår variabler som forventet levelengde, lese- og skriveferdigheter, utdanningsnivå, bruttonasjonalprodukt per innbygger og kjøpekraft. Da jeg gjorde en grundig granskning av tallene for noen år siden, scoret palestinerne bedre enn gjennomsnittet av arabiske land på alle hovedtall når det gjaldt levelengde og utdanning. Til tross for alt Israel med rette og urette kan kritiseres for å ha påført palestinerne, er deres levekår på mange områder betydelig bedre enn deres arabiske naboer. Disse tallene er enda mer imponerende når vi tenker på at flere palestinske grupper har valgt krigføring mot nabostaten som hovedstrategi. Dersom palestinerne hadde valgt samarbeid med Israel, ville de raskt kunne stige enda høyere på FNs rangering av levekår.

Det palestinske flyktningproblemet sammenlignes heller ikke med andre flyktningproblemer. Israels krigføring sammenlignes ikke seriøst med andre lands krigføring. Men Israel tåler å bli sammenlignet med hvem som helst som fører krig, det skulle en bare ikke tro ut fra dekningen.

Israels krigføring sammenlignet med norsk krigføring

Alle som fordømmer Israel for «uforholdsmessig maktbruk», slik daværende utenriksminister Børge Brende gjorde i 2014, bør studere hvordan norske styrker kjempet mot Taliban og andre islamistiske grupper i Afghanistan. Som vi har sett, har ikke de norske soldatene opptrådt med silkehansker. Og det er ikke bare under den rødgrønne regjeringen at Norge har vært lette på avtrekkeren. Bondevik-regjeringen deltok som full partner i bombingen i Serbia i 1999. Anslagene for sivile drepte varierer fra langt over tusen til flere tusen. Kristin Krohn Devold (H), da hun var forsvarsminister i Bondevik-regjeringen, ville ha «færrest mulig begrensninger» på norske spesialsoldaters bruk av dødelig vold i Afghanistan. I Nord-Afghanistan gjennomførte mer regulære norske styrker «offensive angrepsoperasjoner».

I 2014 måtte MIFF minne NRK Dagsrevyen om at Norge, med statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, var ivrig samarbeidspartner i bombingen av Gaddafi-regimets boliger i 2011. Norge og NATO sendte ikke ut advarsler på forhånd, slik Israel gjør for å redusere sivile tap. Regjeringen fikk støtte via haste-SMS for Libya-bombingen fra partilederne på Stortinget. Det er derfor god grunn for alle norske partier til å gå stille i dørene.

Som MIFFs bok Det falske bildet av Israel viser, kan norske soldater i løpet av ti år i Afghanistan ha drept flere afghanere enn antallet palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen. Norske myndigheter gir titalls millioner kroner i støtte årlig til organisasjoner som henger israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske medier følger villig opp med enorm overdekning. På den annen side blir betenkelige sider ved norske soldaters krigsinnsats gjenstand for øredøvende stillhet.

Enhver står selvsagt fritt til å fordømme Israel, men du må finne deg i å få din moral avslørt når du dømmer Israel med en helt annen standard enn den du bruker på andre lands ledere og soldater. Når politikere og mediefolk, som selv har gitt sin godkjennelse eller velsignelse til den norske krigføringen kommer med kritikk av Israel, blir dobbeltstandarden åpenbar i all sin gru.

Enhver står selvsagt fritt til å fordømme Israel, men husk at du i samme øyeblikk kriminaliserer flere ulike norske regjeringer, offiserer og soldater som har vært med på det samme du fordømmer Israel for. For det er vel ikke slik at du vil dømme Israel med en annen standard enn den du bruker på oss selv og andre land?

Det er godt at stater og organisasjoner er opptatt av at krigens lover blir fulgt. Israel er i forkant på dette, påpeker juristen og Midtøsten-eksperten Cecilie Hellestveit. Men dersom noen utelukkende vil fordømme og straffe israelske ledere og offiserer for forhold som nordmenn, dansker, briter og amerikanere har gjort i mye større skala og med mindre varsomhet, må man spørre seg hva som er motivet. Er det fordi disse lederne og offiserene er jøder eller forsvarer en jødisk stat?

Alle som fordømmer Israel må også huske at tusenvis av norske soldater har opplevd å stå overfor en fiende med det samme kampropet som Hamas bruker. Det er tid for å gi åpen støtte til Israels forsvarskrig mot radikale islamister. Norge og Israel står overfor den samme hovedtrusselen.

Alle som fordømmer Israel må huske at Norge har sendt soldater og bombefly mange tusen kilometer bort fra våre grenser, mot en fiende som ikke på noen måte var en umiddelbar trussel mot sivile nordmenn. Israel kjemper mot en fiende som står like opp mot landets grenser med titusenvis av raketter.

Vi har aldri sett NRK, NTB eller noen fra de store media gi et seriøst svar på hvorfor det er så stor forskjell i dekning av konflikter hvor Israel er innblandet på den ene siden og alle andre konflikter på den andre, og på den oppsiktsvekkende mangelen på interesse for tragedier som til dels har dimensjon av å være folkemord. Dersom alle konflikter ble dekket i forhold til tapstall og nød, ville Israels krigføring framstå slik den egentlig er: Mindre brutal enn andre lands krigføring, også vestlige. Ønsker NTB og NRK kanskje helst at folk ikke skal forstå det?

Så lenge mediene fortsetter å dekke konflikter hvor Israel er involvert mange ganger mer enn langt blodigere konflikter, blottstiller nyhetsbyrået seg også for anklager om de viser forakt for livet til irakere, afghanere, pakistanere og andre som er involvert i langt mer blodige konflikter. Så lenge de norske mediene fortsetter, tegnes det nye streker i det falske bildet av Israel. Forakten og de falske strekene bidrar ikke til kampen mot radikalisering av norske muslimer, snarere tvert imot. Effekten blir Israel-hat, og dermed også jødehat. Derfor må den ekstreme overdekningen og urettferdige behandlingen av Israel stanse nå. 

MIFFs utfordring til NTB

MIFF oppmuntrer NTB til å følge prinsippene for objektiv journalistikk. Her er noen av de viktigste:

  • Faktisk korrekt – det må bli brukt troverdige kilder og bekreftet informasjon.
  • Passende ord og definisjoner – beskrivelsene må være presise og perspektivet nøytralt.
  • Fakta, ikke meninger – journalistene må bruke objektivt språk og rettferdighet.
  • Kontekst – journalistene må gi nødvendig bakgrunnsinformasjon og bruke representative bilder og korrekte bildetekster.
  • Balanse – fordeling av kilder fra alle sider.
  • Fornuftige konklusjoner – objektive analyser og relevant statistikk.

NTB har forpliktet seg til å følge Vær Varsom-plakaten. Etter dette etiske regelverket skal norske journalister blant annet

  • ta ansvar for at også israelernes syn kommer til uttrykk.
  • være selvkritiske til egen utenriksdekning.
  • ikke gi stor plass til skjulte kilder, eller partskilder som blir framstilt som troverdige og nøytrale.
  • ikke blande opplysninger og kommentarer.
  • ikke lage sensasjonelle overskrifter og ingresser som det ikke er dekning for i stoffet.
  • unngå forhåndsdømming.
  • unngå overtramp i bildebruk.
  • gi mest mulig adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
  • gi adgang til tilsvar.

Når NTB gjør det riktig og/eller retter opp

Når NTB gjør noe riktig, eller når redaksjonen eller andre redaksjoner retter opp feil, ønsker MIFF å legge merke til dette og gi honnør. Vi skulle bare ønske at vi hadde hatt flere eksempler enn disse fra de siste årene.

9. mai 2013: Hurra for Aftenposten og NTB
Forskjellen mellom «nye bosetninger» og «nye boliger» er stor. Men da Aftenposten fikk dette påpekt ble feilen rettet i løpet av minutter. Også fra NTB kom svaret sporenstreks: Vi sender ut rettet versjon.

24. mai 2014: Rettet feil etter korreksjon fra MIFF
VG rettet feil i NTB-artikkel etter faktasjekk av MIFF.

25. august 2015: NTBs feil ble rettet av NRK, men så ble rettingen feil
Hvitt på sort gjør ikke feil til riktig. Men tredje gang ble det riktig.

4. juni 2015: Der ingen kunne tru at NTB ville snu
Nå har det skjedd et brudd med normalen. Nå vinkler faktisk NTB på angrepet fra Gaza og de islamistiske angripernes motivasjon («den hellige krigen mot jødene, Guds fiender») til tross for at Israel har svart militært. Nå framstilles ikke et begrenset militært svar mot folketomme militære mål som et «angrep på Gaza».

4. juli 2016: NTB rettet feil etter MIFFs faktasjekk
Jeg krever at meldingen blir rettet, skrev Jan Benjamin Rødner til NTB. Det ble den.

25. januar 2017: Det tok NRK én uke å endre NTBs feil
I en bildetekst fra nyhetsbyrået NTB ble det hevdet at “det bygges som aldri før” i israelske bosetninger. MIFF brukte tall fra en bosetningskritisk organisasjon til å påvise at dette var feil.