Jødene fra Etiopia

I en 45-dagers-periode i 1985 ble ca. 7.600 jøder brakt fra Etiopia til Israel via Sudan. Det var israelske militærfly som stod for transporten. De etiopiske jødene hadde en lang fottur gjennom ørkenen bak seg. Det ble derfor helst yngre mennesker som klarte turen. Det var grunnen til at de fleste som kom til Israel, hadde slektninger igjen i Etiopia. Det var yngre søsken, foreldre og besteforeldre.

Derfor var gleden stor i mai 1991, da 14.000 jøder fra Etiopia ble brakt til Israel i løpet av ei helg. Siden Israels flyselskap, El Al, ikke flyr på sabbaten, kunne hele flyparken settes inn i redningsaksjonen, i tillegg til en del militære fly.

 

Siden er også mange andre jøder brakt fra Etiopia til Israel.

 

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Problemer med innordning

 

Det er ingen grunn til å legge skjul på at Israel har hatt problemer med å innordne jødene fra Etiopia i samfunnet. Deres kultur er så forskjellig fra den israelske at det er vanskelig å få alt til å stemme. Alle tallene i denne artikkelen er minst et år gamle.

 

Over 60.000 jøder er kommet fra Etiopia de siste par tiårene. Over 15.000 til er født i Israel.

 

Situasjonen er ikke helsvart. Det finnes nå bl. a. vellykkede akademikere fra Etiopia, selv om det ennå er ganske få. Det er 3 etiopiske jurister. Det var en lege som er utdannet i Israel og to til som var utdannet før de kom til Israel. Noen få ingeniører er utdannet på den tekniske høgskolen. Og det blir stadig flere regnskapsfolk, dataprogrammerere og offiserer i hæren. Det finnes også et dusin rabbinere med etiopisk bakgrunn. På høgskolene går det mer enn 850 ungdommer av etiopisk bakgrunn.

 

Etiopierne slipper å betale skolepenger. De har også noe lettere opptakskrav enn andre ungdommer (den ulike kulturbakgrunnen til handikap ved mange tester).

 

Det er anklager mot skolesystemet fordi det styrer for mange av de etiopiske ungdommene mot jobber i skolen og i sosialvesenet, hvor de kan arbeidet med “sine egne”. Når dette blir drevet for langt, er det skadelig, mener mange.

 

Mange av de mest vellykkede har gått i en “ungdomslandsby”. Der lærer etiopierne å være stolte av sin egen kultur. Men det blir også forlangt at de yter det samme som andre: Det må være førsteklasses.

Jo yngre man er når man kommer til Israel, jo mer sannsynlig er det at de vil gjøre det bra. Nesten ingen “suksess-historier” er eldre enn tidlig i 30-åra.

 

Les også:
Falash Mura

Forrige artikkelFalash mura
Neste artikkelGaseller på Golan
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -