Fangeleir i Atlit

Sommeren 1945 flyktet 40 irakiske jøder til fots gjennom Syria til det som da ble kalt Palestina. Det var en lang, farlig og utmattende reise som nesten endte i tragedie.
ISRAEL ER UNDER ANGREP!

Verst var det da de var kommet fram. De var “ulovlige innvandrere”. Britene arresterte dem og plasserte dem i den beryktede fangeleiren i Atlit, som ligger litt sør for Haifa, hvor slike farlige forbrytere var plassert. Jødene fikk beskjed om at de ville bli sendt tilbake til Syria eller Irak. Det betydde tortur og død.

Haganah, jødenes forsvarsstyrker, fant ut hva britene tenkte på. En spesialstyrke fra Palmach (stormtroppene) ble utpekt til å redde dem og de andre innvandrerne i fangeleiren. Noen Palmach-folk kom seg inn i fengslet som språklærere og idrettstrenere. De fant mangler ved sikkerhetssystemet, og kunne være med på aksjonen.

Rundt midnatt 9. oktober 1945 kom 80 menn fra Kibbutz Oren til fots ned den bratte slukten gjennom Karmel-skogen til Atlit. En del av gruppen blokkerte hovedveien fra Haifa. Resten gjemte seg like utenfor fangeleiren.

Så gikk fanger og Palmach-folkene til aksjon inne i leiren. Noen få fanger var mistenkt for å være medløpere. De ble bundet og kneblet. Så overmannet fanger og Palmach-folk vaktene og fikk åpnet portene.

Hundrevis av fanger (dvs. “ulovlige innvandrere”) kom seg ut mens alarmen gikk og lyden av skyting lød gjennom natten. Fangene ble plassert i biler og kjørt til kibbutz Yagur. Noen gikk dit til fots.

Mens fangene beveget seg mot kibbutzen, kom en konvoi med lastebiler kjørende fra Haifa og sørover. Bilene stoppet foran leiren, som om de plukket opp passasjerer. Så kjørte de sørover i stor fart.

Britene tok opp forfølgelsen. Først ved Hadera klarte de å stoppe lastebilene, som til britenes forbauselse viste seg å være tomme. Innvandrerne var kommet fram til kibbutzen.

Britene fant ut at noe usedvanlig foregikk ved Yagur, og sendte politi dit. Men da kom en stor flokk med jøder til kibbutzen fra omkringliggende byer og landsbyer. De omringet de britiske styrkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De nye innvandrerne blandet seg med de andre. Folkemengden hindret britene i å gjennomføre kroppsvisitasjoner. Den fåtallige, britiske styrken måtte trekke seg tilbake. – Da en større styrke ankom ved middagstid, var innvandrerne spredt og gjemt.

Etter denne episoden sendte britene de “ulovlige innvandrerne” de fikk tak i til en fangeleir på Kypros. Der var det nesten umulig å flykte.

Museum
I dag er fangeleiren i Atlit blitt et museum. Den viser en leir som lignet sterkt på de tyske konsentrasjonsleirene i Europa, leirer som de fleste fangene kjente av egen erfaring. Der ble innvandrerne behandlet som kriminelle og holdt til det passet å sende dem tilbake til landet de kom fra, hvor de oftest ikke hadde noe å vende tilbake til.

Igjen ble familier splittet. Igjen ble jødene brutalt slått. Det var piggtråd og vakttårn. Til og med dusjen lignet på de tyske leirene. Men det strømmet riktignok ikke giftgass ut av britenes dusjer, selv om mange av jødene faktisk fryktet det.

Måten britene behandlet flyktningene på – de fleste overlevende fra dødsleirene – bidro sterkt til å samle jødene om kravet om en egen stat. Hadde britene tatt det annerledes, hadde man kanskje ikke følt behovet for et fristed for alle jøder like sterkt.

Men noen år, under krigen, la Haganah og britene felles planer om et siste forsvar i Atlit. Dersom Montgomery ikke hadde slått Rommels Afrika-korps, slik at tyskerne hadde invadert Palestina, skulle Atlit gjøres til stedet for det siste slaget. Det kunne ha blitt Masada om igjen.

Tilbake til toppen

Navigasjon
Forsiden
Diskusjonsforum
50 siste artikler
Artikkelarkiv
Nyhetsarkiv
Pressesenter
Skolesenter
MIFF
Midtøsten i fokus
Om nettstedet
Innmelding
Kontakt oss
Mer å lese
“Ingen massakre i Jenin”
Arafat står bak terroren
Sharon er ikke krigsforbryter
Jødehatets historie
“Slutt på okkupasjonen”
Hva Israel krever
Med rett til landet
Eksterne lenker
Jerusalem Post
Ha’aretz Daily
Israelsk UD
IDF
Aftenposten
Dagen
NRK
TV2
VG
Dagbladet
MIFFs lenkeside

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkel“Irak har atomvåpen”
Neste artikkel“Legekomplottet”
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise