Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

En myte sprekker

I forbindelse med det palestinske opprøret har det vært et sterkt press på Egypt om å gå til full krig mot Israel. At presidenten i Egypt, Hosni Mubarak, gjorde det klart at krig ikke var aktuelt, lettet ikke så mye på presset, som mest kommer fra andre arabere. Mubarak følte seg derfor tvunget til å gjøre noe som burde ha vært gjort for lenge siden: Fortelle hvordan krigen mot Israel i 1973 egentlig gikk. Det var den såkalte Yom Kippur-krigen eller Oktoberkrigen.

Krigen i 1973
I oktober 1973 gikk Egypt og Syria til et samlet overraskelsesangrep på Israel. Israelerne hadde vært nokså overmodige på bakgrunn av den totale seieren 6 år tidligere, under Seksdagerskrigen i 1967. De hadde derfor ikke truffet de nødvendige forberedelsene for krigen. Det førte til en betydelig militær framgang for araberne i første omgang, særlig fra Syrias side. Men etter hvert som israelerne fikk mobilisert hele hæren og fikk tenkt seg om, snudde krigslykken. På fronten mot Syria ble mesteparten av de syriske tanks ødelagt, og israelerne kunne ha tatt Damaskus om de ønsket.

På fronten mot Egypt spilte Israels nye statsminister, Ariel Sharon, en viktig rolle: Nesten hele den egyptiske hæren hadde krysset Suezkanalen og stod i Sinai. Sharon lyktes i å få tropper over kanalen slik at de etter hvert omringet store deler av den egyptiske hæren. På slutten av krigen var egypternes situasjon temmelig desperat. Men amerikanerne (under president Richard Nixon og utenriksminister Henry Kissinger) presset gjennom en løsning med tilbaketrekninger slik at det egyptiske nederlaget ikke ble synliggjort.

Den offisielle versjonen i Egypt har derfor vært at Egypt vant krigen. Det har også vært en vanlig oppfatning blant kommentatorer at denne «seieren» var det som gjorde det mulig for egypterne under Sadat å inngå fredsavtale med Israel noen år etter (1979). For da hadde Egypt reist seg etter det ydmykende nederlaget i 1967 og kunne møte Israel på like fot.

Sannheten nevnt
Men nå har de egyptiske sensorene tillatt sine medier å offentliggjøre et intervju Sa’ad Eddin Shazli gav i 1996. Shazli var øverstkommanderende for de egyptiske styrkene i 1973. Shazli innrømmer at 10 dager inne i krigen var hans styrker på flukt, selv om de hadde fordelen av overraskelse i starten.

Krig uaktuelt
Hensikten med innrømmelsen nå er tydeligvis å gjøre det klart at dagens ledelse i Egypt ikke oppfatter krig mot Israel som en reell mulighet, først og fremst fordi faren for tap oppfattes som altfor stor. – At dette først nå er blitt kjent i Egypt (kanskje ikke alle legger merke til det), og at det bare ble offentliggjort fordi dagens herskere føler at det passer deres interesser akkurat nå, forteller mye om hvilke kår sanheten har i Egypt.

Myte i forhold til palestinerne
Enkelte bruker logikken om at «de trenger en seier for å lage fred» på konflikten med palestinerne. Dersom den nåværende intifadaen lykkes, vil palestinerne være villige til å inngå en meningsfull fred etterpå.

En leder i Jerusalem Post slår fast realitetene i saken: At egypterne inngikk den kalde freden de tross alt har med Israel, skyldes ikke «seieren» de vant, men at de tapte fullstendig. Det gjorde det klart for lederne at de ikke hadde noe å vinne ved fortsatt krig. – Slik må det være i forhold til palestinerne også.

Flere artikler fra mars 2001:

Frigjøringshær for Jerusalem
SADDAM: Irak har startet oppbyggingen av en «Jerusalem-hær», som skal frigjøre byen fra israelsk styre.

– Vår tilnærming har slått feil
ITZIK: Under en samtale om de anstrengelsene regjeringen Barak gjorde for å oppnå en varig avtale med palestinerne, sa tidligere miljøminister Dalia Itzik rett ut: «Det er klart at vår tilnærmingsmåte har slått feil.»

Flere palestinere enn jøder
2050: Ifølge tall fra FN vil antallet palestinere som bor i området vest for Jordan-elven være større enn antallet jøder i år 2050. Befolkningen i Irak vil øke med 132 prosent i perioden.

Antisemittisme i Pakistan
«Nesten alt som skjer, som f. eks. at prisene stiger, kan føres tilbake til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Og de er det samme som USA. Og hvem kontrollerer USA? Det gjør jødene.»

Regjeringen Sharon
BAKGRUNN: Sharon fikk den forsvarsministeren han ønsket seg.
Rabbiner Michael Melchior er statssekretær i utenriksdepartementet.

Røttene til kapitulasjon
– Å kutte av forbindelsen til røttene er nettopp et av hovedmålene til branja, den venstreorienterte «klikken» som dominerer Israels intellektuelle liv og som har innflytelse på alle felter: Utdanning, militæret, rettsvesenet. De betrakter jødedommen en fiende i seg selv, skriver Jonathan Rosenblum i Jerusalem Post.

Å dolke folk i ryggen
Parti-kulturen i det israelske arbeiderpartiet har blitt forsuret av en «åtterbande» med personer som Yossi Beilin og Avraham Burg i spissen. Uten å ta hensyn til noe, har de kjempet seg frem til maktposisjoner i partiet. Rabin advarte mot dem, og nektet for eksempel i månedsvis å møte Avraham Burg.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart