Endringer i valgsystemet

Ved valget i 1996 ble det innført en ny valgordning i Israel. Den gikk ut på at statsministeren skulle velges direkte av folket, uavhengig av valget til Knesset (Israels parlament). Netanyahu, Ehud Barak og Ariel Sharon ble valgt ved direkte valg.

 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

Hensikten var å styrke statsministeren i forhandlingene med de småpartiene en israelsk regjering må inneholde. Sperregrensen er nemlig på bare 1,5 %, alle partiene som får mer enn det, kommer inn i Knesset. Mindretallsregjeringer er ukjent i Israel (bortsett fra som en midlertidig ordning fram til valg kan bli holdt). Det betyr at for å få flertall bak seg, må en regjering bestå av mange partier. Og det er da gjerne flere partier som er “på vippen”, og de kan kreve mye penger til sine særinteresser. Å få en fornuftig helhet i politikken er vanskelig under slike forhold.

Statsministeren svekket
Det viste seg å ikke gå slik man hadde tenkt. Når folk kunne stemme på den statsministeren de ønsket seg uten å stemme på hans parti, førte det til at de store partiene (Arbeiderpartiet og Likud) ble sterkt redusert i Knesset. Til gjengjeld ble de religiøse partiene styrket, særlig Shas. Det er et ultra-ortodokst parti, som samtidig særlig representerer jødene fra arabiske land (de orientalske jødene).

Også en rekke andre småpartier ble styrket. Dette har gjort det enda vanskeligere å styre Israel, noe som viser seg ved at både Netanyahus og Baraks regjering brøt sammen før valgperioden var over.

Tilbake til parlamentarisme
Nå er Israel gått tilbake til vanlig parlamentarisme. Neste gang det blir valg, velges bare Knesset, og så blir regjeringen sammensatt ut fra hvem som kan få et flertall av medlemmene der bak seg.
Men ikke alt er som før. Det er gjort noen endringer for å forsøke å styrke statsministeren (og de største partienes roller):

a) Et mistillitsforslag, med skifte av regjering når det ikke er ordinært valg, er bare gyldig dersom et flertall av alle medlemmene av Knesset stemmer for det, altså minst 61 representanter.

b) Kanskje enda sterkere: Et mistillitsforslag er ikke gyldig uansett hvor mange som stemmer for det dersom ikke flertallet samtidig erklærer støtte til en ny statsministerkandidat. Med andre ord: Det er ikke nok at mange er imot den politikken som har vært ført og/eller de personene som har ført den. Man må også kunne samle seg om en ny politikk i tilstrekkelig grad til at man kan samle seg om en ny statsminister.

c) Statsministeren har rett til å oppløse Knesset og skrive ut nyvalg. Han skal rådføre seg med presidenten, men det er statsministeren som bestemmer. Det er nytt. Tidligere kunne nyvalg bare bli vedtatt av et flertall i Knesset.

Endringene ble vedtatt med 72 mot 37 stemmer i Knesset. De to store partiene, Likud og Arbeiderpartiet, var blitt enige om dem. Men de har ikke flertall, så de fikk med seg en rekke andre partier også.

I Arbeiderpartiet gikk en av veteranene, Haim Ramon, imot endringene. Han mente at de vil føre til Arbeiderpartiet får sterkt reduserte muligheter for å få statsministeren.

Mange israelere mener at valgreformen ikke gikk langt nok. De vil ha en høyere sperregrense, slik at det ikke blir så mange småpartier. Mange ønsker et system som det tyske: Noen medlemmer av parlamentet blir valgt på landsomfattende lister (med en sperregrense på kanskje 5 %), noen velges på lokale lister (slik som i Norge), hvor man må ha en forholdsvis sterk støtte i en region for å bli valgt.

Flere artikler:

Jødisk påskefeiring
SYMBOLIKK: Ifølge jødisk tradisjon er vanlig, gjæret brød i påsken et symbol på synden. På samme måten som en jøde strever for å få ut alt syret brød av hjemmet sitt under påsken, skal en streve for å få synden vekk fra sitt liv.

Ritualmord
USANT: Vi trenger nesten ikke si at beskyldningen om ritualmord aldri noen gang er blitt bevist.

Religion i Israel
KOSHER: Mat som oppfyller alle de religiøse reglene i den jødiske tro, er kosher.

Jødene i Egypt
DISKRIMINERING: Kalifen Al-Hakim bestemte at jødene skulle gå rundt med bjeller, slik at ingen skulle være i tvil om hva slags foraktede mennesker som kom.

Erstatninger i Østerrike
OPPGJØR: I dag er det 8-10.000 jøder i Østerrike. Noen få av dem stammer fra de ca. 450 jødene som overlevde krigen i Østerrike og valgte å bli boende. Resten har flyttet til Østerrike etter krigen.

Arabisk etterretning i Tyskland
AVSLØRER: Blant de landene som har vært aktive for skaffe seg deler og ekspertise til atomvåpen, biologiske, kjemiske eller konvensjonelle våpen, er Libya, Sudan, Iran, Irak, Syria, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea.

Frigjøringshær for Jerusalem
SADDAM: Irak har startet oppbyggingen av en “Jerusalem-hær”, som skal frigjøre byen fra israelsk styre.

Flere palestinere enn jøder
2050: Ifølge tall fra FN vil antallet palestinere som bor i området vest for Jordan-elven være større enn antallet jøder i år 2050. Befolkningen i Irak vil øke med 132 prosent i perioden.

Antisemittisme i Pakistan
“Nesten alt som skjer, som f. eks. at prisene stiger, kan føres tilbake til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Og de er det samme som USA. Og hvem kontrollerer USA? Det gjør jødene.”

En myte sprekker
EGYPT: President Mubarak har latt offentliggjøre et intervju med Sa’ad Eddin Shazli, som var øverstkommanderende for de egyptiske styrkene under Yom Kippur-krigen i 1973. Shazli innrømmer at 10 dager inne i krigen var hans styrker på flukt, selv om de hadde fordelen av overraskelse i starten. – Egypterne har trodd de vant krigen.

Røttene til kapitulasjon
– Å kutte av forbindelsen til røttene er nettopp et av hovedmålene til branja, den venstreorienterte “klikken” som dominerer Israels intellektuelle liv og som har innflytelse på alle felter: Utdanning, militæret, rettsvesenet. De betrakter jødedommen en fiende i seg selv, skriver Jonathan Rosenblum i Jerusalem Post.

Å dolke folk i ryggen
Parti-kulturen i det israelske arbeiderpartiet har blitt forsuret av en “åtterbande” med personer som Yossi Beilin og Avraham Burg i spissen. Uten å ta hensyn til noe, har de kjempet seg frem til maktposisjoner i partiet. Rabin advarte mot dem, og nektet for eksempel i månedsvis å møte Avraham Burg.

Forrige artikkelStøtte fra Kongressen
Neste artikkelEt samlet folk
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -