En arabisk stemme

Av Josph Farah, en arabisk redaktør i Word Net Daily. Artikkelen ble publisert i Jerusalem Post Oversatt og redigert av Berit Demborg Jeg har tidd stille siden utbruddet av kampene i Israel, ansporet av diskusjonene omkring Tempelberget. Til nå har jeg ikke engang brydd meg med å si: "Hva sa jeg?" Men jeg kan ikke stå imot lenger. Jeg føler meg tvunget til å minne om noe jeg skrev bare et par uker før den siste oppstanden. Ja, folkens, jeg forutså det!"

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

Jeg skulle ønske jeg hadde tatt feil. Over 130 personer er blitt drept [tapstallene er steget betrakelig siden. Red.] siden de siste kampene i og utenfor Jerusalem begynte. I hvilken hensikt?

Hvis dere tror alt dere leser i de fleste nyhetsmedia, ønsker palestinerne et hjemland og muslimene ønsker kontroll over steder som de anser for hellige. Så enkelt er det, ikke sant?

Vel, som en arabisk-amerikansk journalist som har tilbrakt en del tid i Midtøsten, og snodd meg unna mer enn min del av steiner og raketter, er jeg nødt for å fortelle dere at disse bare er falske unnskyldninger for opprør, tumulter og tilegnelse av landområder.

Er det ikke interessant at før den arabisk-israelske krigen i 1967, fantes det ikke noen seriøs bevegelse for et palestinsk hjemland? “Vel Farah, kan du si, det var før Israel erobret Vestbredden og Gamlebyen i Jerusalem.” Det er sant. I Seksdagerskrigen erobret Israel Judea, Samaria og Øst-Jerusalem. Men disse områdene ble ikke erobret fra Yassir Arafat. De ble tatt fra Jordans kong Hussein. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg lurer på hvordan disse palestinerne plutselig oppdaget sin nasjonale identitet etter krigen?

Sannheten er at det arabiske Palestina ikke er mer virkelig enn et Never-Never-land. Første gang navnet Palestina ble brukt var i år 70, da romerne bedrev folkemord mot jødene, ødela deres tempel og erklærte at landet Israel ikke lenger skulle eksistere. Fra da av, lovet romerne, skulle det hete Palestina.

Navnet var avledet fra filistrene, et folk overvunnet av jødene århundrer tidligere. Dette var en metode romerne brukte for å fornærme jødene ytterligere. De prøvde også å forandre navnet Jerusalem til Aelia Capetolina, men dette navnet ble aldri stående. Palestina har aldri eksistert, verken før eller senere, som en uavhengig stat. Den ble regjert skiftevis av romerne, islamske stammer og kristne korsfarere, av det ottomanske rike og en kort periode av britene etter første verdenskrig. Britene gikk endelig med på å gi en del av landet tilbake til jødene, som deres hjemland.

Det finnes ikke et palestinsk språk. Det er ingen bestemt palestinsk kultur. Det har aldri vært et land Palestina, styrt av palestinere. Palestinerne er arabere, ikke til å skjelne fra jordanere, syrere, libanesere, irakere etc. Glem ikke at araberne kontrollerer 99% av landene i Midtøsten, mens Israel bare hersker over 1% av landområdet.

Men dette er for mye for araberne. De vil ha ALT. Og det er i siste ende dette som slagsmålene i Israel dreier seg om i dag: Grådighet. Stolthet. Begjær. Det er samme hvilke innrømmelser Israel gjør, så vil det aldri bli nok.

Hva med de islamske hellige stedene? Det finnes ingen i Jerusalem. Er du sjokkert? Det skulle du være. Jeg venter ikke at du vil komme til å høre sannheten fra noen annen i internasjonale media. Det er bare ikke politisk korrekt. Jeg vet hva du vil si: “Men Farah, Al-Aksa moskeen og Klippemoskeen i Jerusalem representerer det tredje av Islams hellige steder!”

Det er ikke sant. Koranene sier ingenting om Jerusalem. Den nevner Mekka og Medina hundrevis av ganger, men aldri Jerusalem. Med god grunn. Det finnes intet historisk bevis for at Muhammed noen gang besøkte byen. Så hvordan ble da Jerusalem det tredje helligste sted i Islam?

Muslimer i dag siterer et uklart sted i Koranen, den syvende Sura, som heter Nattreisen. Den henspeiler på en drøm eller visjon som Muhammed fikk, “at han reiste om natten fra det fjerneste tempel hvis distrikt vi har velsignet, så vi kan vise ham våre tegn”.

I det syvende århundre identifiserte noen de to templene som er nevnt i dette verset som templer i Mekka og Jerusalem. Og dette er så nær som det er mulig for muslimene å komme til Jerusalem – myter, fantasi, ønsketenkning. Mens jødene med sikkerhet kan definere spor av sine røtter i Jerusalem tilbake til Abrahams dager.

Den siste runden av vold i Israel brøt ut da Likud-partiets leder, Ariel Sharon, besøkte Tempelberget, grunnen som kong Salomo bygget Templet på. Det er det helligste sted i verden for jødene. Sharon og hans følge ble møtt av steiner og trusler.

Jeg vet hva det er. Jeg har vært der. Kan dere tenke dere hva det betyr for jøder å bli truet, steinet og fysisk holdt borte fra sitt helligste sted i Jerusalem?

Så hva er løsningen på Midtøsten problemet? Vel, ærlig talt, jeg tror ikke det finnes en løsning skapt av mennesker. Men hvis det er en, burde den begynne med sannheten. Å late som vil bare føre til mer kaos. Å oppføre seg som om en 5000 år gammel fødselsrett, støttet av historiske og arkeologiske bevis, er det samme som ulovlige krav gir diplomati og fredsmegling et dårlig navn.


Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelIDF: Skjøt mot hovedkvarteret i Jeriko
Neste artikkelBEIT JALA: Stormet av IDF
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise