Den politiske herskerklassen i Jordan har nå en mulighet for å forandre denne situasjonen og arbeide for en sunn, politisk utvikling som ikke har vært i noe arabisk land på mange år. Det kan skje hvis de forstår hvilke muligheter som ligger i debatten om en ny valglov i Jordan. Dette vil avgjøre om Jordan skal bryte ut av den faststøpte sløvheten man finner i de arabiske landene.
Før 1997 kunne en velger i Jordan stemme på like mange kandidater som det var mandater i deres valgkrets. (Dersom det var slik i Norge, ville vi altså kunne stemme på like mange kandidater som antallet mandater fylket vårt har, uavhengig av liste/parti.) Dermed kunne folk for det første stemmer for sitt førstevalg, som ofte blir avgjort ut fra stammetilhørighet. Men de kunne også stemme på den kandidaten de foretrakk av ideologiske grunner, og siden på kandidater man vil støtte av andre grunner. Ved dette opplegget kom det forholdsvis mange medlemmer fra opposisjonen inn i parlamentet.
I 1997 ble valgloven endret. Nå kan hver velger bare stemme på en kandidat fra sin egen valgkrets (mange kretser med en valgt representant fra hver). Dermed blir det stammetilhørighet som avgjør det meste, og islamistiske og venstreorienterte kandidater får liten oppslutning. Dette styrker den tradisjonelle maktstrukturen, styret av de konservative, gamle menn. Under dette systemet blir også få kvinner valgt.
Det er nå mange forslag til endringer i valgloven. Det som virker mest sannsynlig akkurat når dette blir skrevet, er at antallet representanter i parlamentet blir økt fra 80 til minst 100. Hver velger skal kunne stemme på 3 kandidater: En kandidat i egen valgkrets, som nå. Så en kandidat hvor som helst i landet, alternativt fra samme fylke. Og så på en kvinnelig kandidat til mandater som skal være reservert for kvinner.
Men det er jo ikke bare et spørsmål om hvem som sitter i parlamentet. Det er vel så viktig hvilken innflytelse parlamentet har. Og der er inntrykket at ikke noe valgt arabisk parlament de siste 25 årene har klart å endre i særlig grad den politikken regjeringen har bestemt, selv ikke der folket åpent viser sin misnøye med denne politikken.
Dette har Jordan nå en mulighet til å endre til det bedre.
Fritt etter en artikkel i Daily Star, Beirut, 6.6.01. Gjengitt i oversettelse i Jerusalem Post 11.6.
