Kort-nytt fra Israel

Syv korte nyheter fra Israel fra forskjellige samfunnsområder:

Falash Mura
Israel tar inn minst 100 innvandrere fra Etiopia per uke, og regner med ca. 6.000 i år. De to foregående årene var antallet ca. 2.000.
Jødene som kommer er såkalte falash mura, jøder (eller deres etterkommere) som gikk over til kristendommen under press, men som nå er gått tilbake til jødedommen.

En fordel med den nåværende situasjonen, hvor turismen til Israel er lav, er at det er god plass til innvandrere på hoteller og andre institusjoner.

Utdanning
Israel bruker mer av sitt brutt nasjonalprodukt om utdanning enn gjennomsnittet i vestlige land. Det ligger f. eks. høyere enn land som USA, Sverige, Danmark og Australia. I 1997 brukte Israel 9,1 % av BNP på utdanning. Gjennomsnittet i OECD var 6,6 %. I 1999 hadde tallet i Israel økt til 9,8 %, som utgjorde ca. 90 milliarder kroner. En av grunnene er at en større del av befolkningen i Israel er ungdom enn i de andre landene (haredim og arabere får mange barn, innvandring av unge). Ifølge tall justert for kjøpekraft (priser) bruker Israel (3.939 USD) noe over gjennomsnittet for OECD (3.769 USD) pr. elev. 77 % av utgiftene går til lønnskostnader.

Økt skoleplikt
I Israel som i Norge er det 10 års skoleplikt og 12 års skolerett. I gjennomsnitt slutter ca. 7 % av elevene før de har fullført 12. klasse. I den arabiske befolkningen slutter hele 12 % før de har fullført videregående skole. Det er riktignok en betydelig nedgang siden 1980, da 20 % sluttet. Men det er ikke godt nok.
Det er frykt for at det også kan være mørketall. Det er bl. a. et stort antall ulovlige innvandrere i Israel. Det er også en del skulkere som av en eller annen grunn faller ut av systemet og ikke blir registrert.
Den handlekraftige utdanningsministeren i Israel, Limor Livnat fra Likud, ønsker nå å innføre 12 års skoleplikt. I denne saken får hun støtte også fra de arabiske politikerne, som er uenige med henne i mye annet.
Naturligvis vil skoleplikten, og dermed et økt antall elever, koste penger. Men spørsmålet er om det ikke netto vil føre til innsparing. For de som slutter (“drop-outs”), har en sterk tendens til å belaste sosialbudsjettene og kriminalbudsjettene.

Messe i Paris
Israels forsvarsindustri eksporterer for over 20 milliarder kroner i året. Det er mange begrensninger: Diplomatiske og militære forhold, og venner (les: USA) som ikke liker konkurranse fra Israel. F. eks. var det inngått kontrakt på over 2 milliarder kroner med Nederland om å kjøpe panservernraketter av typen Gil, som israelerne mener er verdens beste. Men partier på venstresiden presser regjeringen til å gå fra kontrakten med Israel. – Ellers har intifadaen ikke virket noe særlig på eksporten, ifølge en israelsk talsmann.
I juni var Israels forsvarsindustri representert på en messe i Paris med bl. a. følgende produkter:

-En turbojet-motor som bl. a. kan brukes til cruise-raketter. Israel har en rakett med en rekkevidde på 400 km.

-Arrow antirakett-raketter med det tilhørende radarsystemet.

-En fly-til-fly-rakett som kan treffe fiender som er utenfor synsvidde.

-Israel la fram sin evne til å oppgradere gamle fly, både fra Vesten og Russland.

-Ubemannede fly (droner).

Hastetiltak mot vannkrisen
Minister for nasjonal infrastruktur, Avigdor Lieberman, har advart ordførere at dersom de ikke gjør noe merkbart med vannforbruket, vil staten bli nødt til å komme med strenge tiltak nasjonalt.
De hadde et møte i april, der kommunene lovte å spare 100 millioner m3 vann. I stedet har det vært en økning i forbruket. Noen få byer hadde klart å presse forbruket ned, men de var mer unntak.
Ordførerne klaget på at byråkratiet forsinket alle tiltak, og at finansdepartementet nektet å bevilge nødvendige midler til å gjennomføre tiltakene. Men de fikk beskjed om at hvis de ikke fikk fart på seg, vil vannforsyningen bli utsatt for alvorlige forstyrrelser.

Utenlandsturisme
Ifølge beregninger fra et reisebyrå vil mer enn en million israelere dra til utlandet i juli-august dette året. Det er ca. en seksdel av befolkningen. Det er en økning på 10 % fra i fjor. Ca. 40 % av israelerne drar til europeiske hovedsteder, 18 % til USA, 25 % til Middelhavsland, 8 % (mest ryggsekkturister) til Det fjerne Østen og Sør-Amerika og 9 % til Australia og Afrika. De fleste utenlandsturene varer i 7-10 dager og koster 6-8.000 kroner.

Økonomi-nytt
Israel har tidligere hatt en meget sterk prisstigning. På det verste ble prisene 4-doblet hvert år! Men de senere årene er inflasjonen brakt ned på europeisk nivå, og de siste par årene enda lavere.
Fram til intifadaen brøt løs i september, var det en sterk vekst i israelsk økonomi (nærmere 6 % i år 2000). Men volden har redusert veksten, og på mange felter har det vært tilbakegang. Det skyldes ikke minst en sterk reduksjon i turismen, som har vært en viktig næring i Israel.
Det har også vært en krise på verdensbasis innenfor høyteknologi. Verdien av mange aksjer har sunket sterkt. Dette har også rammet Israel, helt uavhengig av volden.
Spørsmålet er hva man skal gjøre nå. Sentralbanksjefen, David Klein, foreslår å sette rentenivået forholdsvis kraftig ned, men stiller krav til regjeringen om finans- og pengepolitikk som regjeringen finner det vanskelig å godta. Rentenivået i Israel er mye høyere enn i Europa og USA. En rentereduksjon vil gjøre det billigere for bedriftene å låne penger, og dermed bidra til at flere prosjekter svarer seg. Med andre ord: Det vil øke veksten i økonomien. Faren er at det kan føre til økt prisstigning.
Det er i skrivende stund uklart hvilken politikk som blir fulgt i tiden framover.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelKan Egypt spille en nyttig rolle?
Neste artikkelTo israelere drept
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise