Lure verden

Abraham Lincoln sa i sin tid: "Man kan lure noe av folket hele tiden. Og man kan lure hele folket for en tid. Men man kan ikke lure hele folket hele tiden." Dersom Lincoln hadde kjent Yasser Arafat, hadde han ikke våget å si det. Etter et tiår hvor han systematisk har brutt hver eneste av sine utallige forpliktelser, har han lett klart å narre verden til å godta sitt siste påfunn.

I de siste tre ukene har det internasjonale samfunnet stolt forkynt den såkalte “nedgangen i vold”. Til og med president George W. Bush kom med i koret nylig, og roste Arafats “framgang” i å forhindre terrorangrep.

Men fakta inneholder ikke en trevl av bevis for denne konklusjonen. Siden “våpenhvilen” trådte i kraft 13. juni er en israeler – de fleste sivile – drept hver to og en halv dag. Det er for det første et helt uakseptabelt tall. For det andre er det omtrent det samme som før “våpenhvilen”.

Dessuten har det vært et stort antall terrorforsøk som lett kunne ha ført til flere dødsfall, noen av dem er rene mirakler.
Siste fredag og lørdag (under “våpenhvilen”) kan vi notere følgende: Syv bombekastergranater skutt mot bosetninger og militære stillinger, en Molotov-cocktail ble kastet mot Hadassah-sykehuset i Jerusalem, en bombe eksploderte i Jisre’el-dalen, en bombe ble kastet mot grensepolitiet ved Efrat, 14 granater ble skutt mot en militær utpost ved Rafah, det ble skutt mot hus i en bosetning i Gaza og mot seks militære utposter der, israelske kjøretøyer ble beskutt og fikk Molotov-cocktails kastet mot seg, og steiner og Molotov-cocktails ble kastet mot israelske soldater flere steder i områdene.

Dette var de episodene som, mirakuløst, ikke førte til at noen ble drept eller alvorlig skadet, fem grensepolitimenn ble lettere skadet. Dette er altså en “betydelig nedgang i volden”. Men ville noe annet land tåle en daglig liste som denne?

På noen måter er volden blitt verre. Yekaterina Weintraub, 27 år gammel, ble myrdet i et overfall langs veien på torsdag. Fram til “våpenhvilen” hadde det vært en militær stilling på dette stedet. Men som en del av “våpenhvilen” trakk militæret seg ut av denne stillingen. Hadde det ikke vært for “våpenhvilen”, ville hun trolig fortsatt ha vært i live.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det internasjonale samfunnet desperat ønsker å tro at en slutt på volden er i sikte. Men det er vanskelig å forstå hvordan så mange kan tro at de oppnår det ved å lukke øynene for virkeligheten. De oppnår jo det motsatte: Når Arafat høster fordeler uten å stanse volden, vil han selvsagt ikke gjøre det heller.

Det er dette som ligger bak når statsminister Sharon krever at det skal være flere uker med full stans i volden, ikke bare en ubestemt “reduksjon i volden”, før diplomatiske initiativer kan bli gjenopptatt.

Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post av Evelyn Gordon 03.07.2001.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelTankbil med gass veltet
Neste artikkelSeks Fatah-menn drept
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise