Genetiske koder

I Jerusalem Report fra 10. mai 1999 stod det en lang artikkel jeg synes er meget interessant. Forfatteren er Peter Hirschberg.

Artikkelen heter Avkode presteskapet. Den handler om en nyoppdaget teknikk som kan indikere ut fra arvestoffet hvem som er ektekohanim, prester som stammer fra Aron. Jeg vil forsøke å gjengi hovedpunktene, slik jeg forstår stoffet, fritt.

Hva er en kohen?
Enhver jødisk mann som har vilje, muligheter og ressurser til å studere og leve etter reglene som gjelder, kan bli rabbiner. Ja, det gjelder faktisk også ikke-jødiske menn, hvis de først tar bryet med å bli jøder.

Men prest, kohen, kan man bare være dersom man stammer på farssida fra Aron, broren til Moses, som levde for mer enn 3.000 år siden. – I våre norske oversettelser av Det gamle testamentet er ordet prest brukt der hvor hebraisk har kohen, i flertall kohanim.

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

En kohen kan ikke gifte seg med en fraskilt kvinne eller med en kvinne som er omvendt til jødedommen fra en annen tro. Han kan heller ikke ha noen fysisk kontakt med avdøde personer. Bryter han disse reglene, mister hans etterkommere den statusen som kohen som de ellers ville ha fått.

Den som er kohen, har ofte etternavn som Cohen, Kahn, Kahan, Kaplan, Katz, Rapaport og Harunoff. Men ikke alle som har slike navn, er kohanim. Og mange har andre navn og er likevel kohanim.
kohanim spilte en betydelig rolle i tempeltjenesten. Etter at templet er ødelagt, har de bl. a. beholdt førsteretten til å lese velsignelsen ved gudstjenesten (den aronittiske velsignelsen vi finner i 4. Mos. 6, 24-26).

Avstamning i jødedommen
Ca. 1 av 20 mannlige jøder verden over er en kohen. (Det skulle gi et tall på vel 300.000.) De stammer altså, etter overleveringene, i rett linje fra presten Aron, broren til Moses. Det er litt uklart når Moses og Aron levde. Men David levde for nøyaktig 3.000 år siden (han var konge bl. a. i år 1.000 f. Kr.), og Moses og Aron levde ei god tid før ham igjen. Sauls kongedømme og dommertida var imellom, men det er strid om hvor lenge dommertida varte.

Alle kohanim er altså forsåvidt i slekt, og stammer direkte fra det gamle jødefolket, fra Aron. Det finnes også jøder som ifølge tradisjonen er israelitter, dvs. som mener seg å stamme fra oldtidens jøder i Israel, uten å være kohanim, og likeså folk som er levitteruten å være kohanim.

Men ellers spiller den etniske sida ingen rolle for å bli og være jøde, og på farssida spiller den slett ingen rolle. Definisjonen på en jøde er en som har en jødisk mor og ikke har sluttet seg til en annen tro, eller som har gjennomgått en gyldig omvendelse fra en annen tro til jødedommen. De som gjennom historien har omvendt seg til jødisk tro, er like gode jøder som de som har en mer “etnisk” bakgrunn. Men, som sagt: En kohen kan man ikke bli uten at avstamningen er i orden, på farssida.

Mutasjoner
Våre gener er ordnet i 23 par kromosomer. De inneholder en blanding av de to foreldrenes gener. Og som vi kan se på søsken: Blandingen er forskjellig hver gang (i hvert fall der man ikke er eneggede tvillinger).

Det er ett unntak fra dette: En datter får et såkalt X-kromosom fra hver av sine foreldre. Men en sønn får et Y-kromosom fra faren, et X-kromosom fra moren. I denne forbindelsen er det Y-kromosomet som er interessant. Det meste av Y-kromosomet går uendret i arv fra far til sønn og så videre gjennom generasjonene, uten å være blandet med arvestoff fra den kvinnelige delen av slekten.

Men av og til skjer det mutasjoner (forandringer) i arvestoffet, også i Y-kromosomet. Mange av disse endringene får ingen betydning verken for utseendet eller egenskapene til sønnene. Men når det er en slik mutasjon, er sønnens Y-kromosom litt annerledes enn farens var. Og denne endringen bringer sønnen videre til sine mannlige etterkommere. Ved moderne teknikk kan slike endringer studeres, og kan dermed si noe om slektskapsforhold.

“Kohen-kromosom”
Det viser seg at 70-80 % av alle som ifølge tradisjonen er kohanim, har en felles særegenhet i sitt Y-kromosom. Dette gjelder bådekohanim med bakgrunn fra Europa og fra arabiske og andre land. Noen av disse gruppene har vært isolert (som jødene i Jemen), men “kohen-kromosomet” har de likevel.

Dette er et sikkert tegn på at de har en felles stamfar. Hvem det er, kan man ikke vite sikkert. Det kan være Aron. Men det kan også tenkes at denne mutasjonen skjedde i en av Arons forfedre, og at flere grupper av Israels-folket (kanskje alle) hadde denne særegenheten. Kanskje skjedde det før Jakobs tid, slik at også andre folkeslag fikk denne særegenheten.

Også blant jøder som ikke er kohanim, finnes det noen som har “kohen-kromosomet”, men en langt lavere prosent. Det kan skyldes genetisk påvirkning fra dem som gjennom historien har mistet sinkohen-status fordi de brøt reglene. Det kan være at de jødene som ikke har kohen-genet, stammer fra folk som i århundrenes løp har omvendt seg til jødedommen fra andre religioner. (Vi vet at det er mange, se f. eks. Ap. gj. 13, 43 i Det nye testamentet). Utroskap og voldtekt kan også ha redusert antallet med “kohen-kromosomet”.

Hvorfor finnes det kohanim som ikke har “kohen-kromosomet”? Det er tre mulige forklaringer: Koner til kohanim kan ha vært utro, slik at den biologiske faren var en annen enn hennes kohen-ektemann. En beslektet forklaring er voldtekt som ble holdt skjult, eller hvor man lot tvilen om farskapet komme ektemannen til gode. En tredje mulig forklaring kan være at en mann kan ha løyet på seg en status somkohen. Det kan kanskje noen ganger ha vært mulig. Og var en slik mann først anerkjent som kohen, gikk jo hans status i arv til etterkommerne.

Når man ikke vet nøyaktig hvor stor prosent av kohanim som har “kohen-kromosomet”, skyldes det at store grupper av kohanim ennå ikke er undersøkt. Men man har data for mange nok til at hovedmønsteret er helt klart. Slutt-tallet kan ende på over 80 %.
Uansett er tallet på kohanim uten dette kromosomet bemerkelsesverdig lavt. Ser vi på slektsrekken til en kohen av i dag, helt siden Aron for over 3.000 år siden, er det jo nok at ei enkelt av hans “formødre” har vært utro, f. eks. på 1100-tallet, så er kromosomet borte i alle slektledd etterpå. I Jerusalem Report fra 21.6 var det et leserinnlegg av Richard Sosis, som er tilknyttet et universitet i Connecticut, USA. Han siterer prof. James Boster, som mener at tallene fra undersøkelsene om “kohen-kromosomet” viser at det har vært 98,8 % sikkert at barna til en europeisk kohen var hans egne, og hele 99,6 % sikkert for barna til en orientalsk kohen. Det er bemerkelsesverdig høye tall, ikke minst tatt i betraktning de ofte vanskelige forholdene jødene har levd under. Selv om beregningene må bygge på forutsetninger som ikke er helt sikre, gir de likevel en god pekepinn på kvaliteten ved en side av jødisk familieliv. I våre dager kan man jo kontrollere farskap ved hjelp av DNA-tester. Tallene fra kohanim er de høyeste tallene som antropologer kjenner til fra noen folkegruppe noe sted i verden.

Andre folkegrupper
Som nevnt finnes “kohen-kromosomet” blant andre jøder enn kohanimogså, men langt sjeldnere. Det stemmer med hva man skulle forvente. En rekke ikke-jødiske folkegrupper er også undersøkt. Bortsett fra Lemba-stammen, som vi kommer tilbake til, har man hittil ikke funnet kromosomet hos mer enn 5 % i noen folkegruppe. Det gjelder grupper i Afrika, India og Midtøsten. Blant grekere fant man at noen, en lav andel, hadde kromosomet. Det kan f. eks. skyldes etniske jøder som konverterte til kristendommen tidligere i historien, og siden er inngått i den greske befolkningen. Blant briter var forekomsten svært lav.

Interessant er at det samme gjelder de palestinerne som er undersøkt. Det tyder på at det ikke er hold i mytene om at palestinerne i virkeligheten er oldtidens jøder, som har bodd i landet hele tida og bare endret religion.

Sikkerhet
Det er naturlig at leseren er skeptisk til hele dette prosjektet. MenJerusalem Report, som regnes som et meget seriøst organ, hadde det som hovedoppslag med forside om saken. Og de som har drevet med prosjektet, er vitenskapsmenn i verdensklasse, ansatt ved en rekke universiteter i flere land. Artikkelen i Jerusalem Report bringer navn og titler på flere av disse forskerne. Jeg har ikke registrert noen skepsis fra noe kvalifisert hold til det faktiske innholdet i stoffet. Så det virker pålitelig nok.

Andre beregninger i tilknytning til hovedopplysningene kan være mer usikere. Som nevnt har en beregnet sannsynligheten for at den registrerte farens barn er hans egne. En annen usikker beregning er foretatt av en ekspert på genetisk evolusjon fra universitetet i Oxford. Han har tatt utgangspunkt i hva man vet om hvor ofte mutasjoner forekommer i de aktuelle delene av Y-kromosomet, har sammenholdt det med de opplysningene som etter hvert foreligger, og kommet til at denne mutasjonen må ha skjedd for omtrent 3.000 år siden.

Noen jøder mener at denne oppdagelsen er enda et tegn på at Messias’ komme er nært forestående, og at prestetjenesten snart skal gjenopprettes.

Lemba-stammen
Et stort antall folkegrupper i verden har i sine overleveringer beretninger om at de stammer fra det gamle Israels-folket. Det gjelder f. eks. ibo-stammen i Nigeria og en rekke stammer i Afghanistan. Etter hvert blir vel de fleste av dem undersøkt med denne metoden.
En slik folkegruppe er Lemba-stammen, som nå holder til i det sørlige Afrika. De er svarte i huden. Gruppen utgjør 50-70.000 mennesker. De fleste er etter hvert blitt kristne. Men de hevder selv meget bestemt at de stammer fra det gamle Israels-folket. Og de har skikker som ser ut for å stamme fra jødisk praksis. Noe som har ført til skepsis mot dem, er at de ikke har hatt loven. Men i sine overleveringer har de omtale av en hellig bok som ble borte.

Da menn fra denne stammen ble undersøkt, viste det seg at 8,8 % hadde “kohen-kromosomet”. Det er i seg selv et oppsiktsvekkende høyt tall. Men enda mer oppsiktsvekkende ble det da man undersøkteBuba spesielt. Buba er en slags indre krets av Lemba-stammen. De har vært nøye med å ikke gifte seg utenfor slekten, da giftet de seg heller med søskenbarn. Ifølge tradisjonen er ordet Buba en forvanskning av Juda, navnet på mannen som ledet dem da de forlot Israels land. I Buba har hele 53,8 % av mennene “kohen-kromosomet”!

Hvem er jøde?
Det er ingen hemmelighet at det finnes ikke-jøder som stammer fra oldtidens jøder. Man kjenner en lang rekke tilfeller av at jøder har konvertert både til kristendommen, Islam og andre religioner.

Men selv om det kan bevises at en folkegruppe er ekte israelitter, genetisk sett, gir det ingen rettigheter som jøder, verken religiøst eller politisk (etter Israels tilbakevendingslov). For at man skal være regnet som jøde, må man være jøde etter jødisk lov, halacha. Som nevnt betyr det at dersom statusen som jøde er arvet, kan den bare arves fra en jødisk mor. Og dersom en kvinne av jødisk bakgrunn skifter religion, mister hun og hennes etterkommere alle rettigheter som jøder. Da må etterkommerne eventuelt gjennomgå en gyldigomvendelse før de regnes for jøder. – Disse gamle reglene er bl. a. en sikkerhet mot at Israel skal bli overrent at alle slags grupper fra den tredje verden som angivelig er jøder.

Forrige artikkelAnti-Peres koalisjon
Neste artikkelArbeiderpartiet lammet
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -