En tenkt episode: En mann kledd i arbeidsklær plasserer en tilsynelatende uskyldig beholder ved luftinntaket til et kjøpesenter. Etter et par dager er det et lite oppslag i avisene om en influensa-epidemi. Men innen en uke er ca. 4.000 mennesker døde av miltbrann (anthrax). Sykdommen er ikke smittsom, men det er høy dødelighet. (Ford og andre store konsern forbød sine folk å reise med fly under Golfkrigen i 1990-91 pga. frykt for miltbrann-bakterier på flyplassene.)
En annen tenkt episode: En beholder med VX-gass blir etterlatt på
Ben Gurion-flyplassen. Etter noen minutter åpner en automatisk mekanisme beholderen slik at gassen strømmer ut. Hundrevis av mennesker dør, blant dem den første bølgen av sikkerhets- og hjelpepersonell som kommer strømmende til. Man dør nesten umiddelbart ved at gassen kommer i kontakt med huden.
Det foranstående er to av et stort antall mareritt-scenarier.
Mange av disse metodene kan ikke oppdages på forhånd ved bruk av røntgen eller metall-detektorer.
Kombinasjonen av muslimske fanatikere med mye penger og arbeidsledige eksperter fra det tidligere Sovjetunionen, er i stand til å få til det meste.
USA føler seg sterkt truet, og bruker tiervis av milliarder dollar på forskning som skal føre til at man kan oppdage og forhindre den slags terror.
Farlige grupper
Både Iran og Irak har store mengder biologiske våpen, og det er stor fare for at farlige folk kan kjøpe mer fra ex-Sovjet.
En kjent leder i Islamsk Jihad, Nasser Asad al-Tamimi, døde i 1998. Han sa i Amman like før sin død at kjemiske og biologiske våpen er «måten å vinne den hellige krigen på».
Det finnes dessverre tegn på at Islamsk Jihad, Hamas og Hizbollah har skaffet seg noe av disse dødens stoffene og noe ekspertise på feltet. En CIA-rapport antyder at to sveitsiske forretningsmenn har hjulpet dem med dette.
Palestinske leger og sykehus har kjøpt komponenter som kan brukes i dødens tjeneste, offisielt til forskning. I Hebron i 1998 fant israelske agenter datafiler med planer om å bruke kjemiske og biologiske våpen til å forurense mat og vann.
Osama Bin Laden er saudi-arabisk milliardær med et sterkt hat mot Vesten. Han gjør ingen hemmelighet av at han er villig til å bruke slike våpen. Han mener at det er «en religiøs plikt» å skaffe dem. Men han er mer opptatt av USA enn av Israel.
Mottiltak
Skal det lykkes å forhindre terror, må det gjøres klart at stater blir holdt ansvarlig for det som skjer. Hver enkelt stat må ha ansvar for at ingen får anledning til å forberede slike angrep på denne statens område. Eksperter mener at det ikke er mulig å gjennomføre slike angrep dersom ingen stat støtter dem, eller i det minste lukker øynene.
Etterretning mot de aktuelle miljøene er svært viktig. Det er et nært samarbeid om dette mellom Israel og USA. Internasjonalt samarbeid er i det hele tatt helt avgjørende.
Dersom verden truer med, og gjennomfører, strenge straffetiltak, vil det virke dempende på lysten til å utføre slike angrep. Det andre momenter som også kan virke inn: Den som gir en gruppe slike våpen, kan aldri vite når våpnene blir brukt på en annen måte enn man ønsker, og kanskje bli vendt mot giveren selv. (Et eksempel på det når det gjelder «vanlige» våpen: USA gav effektive panservernraketter til den afghanske geriljaen til støtte i dens kamp mot det daværende Sovjetunionen. Disse rakettene blir nå brukt mot USAs venner.)
– Endelig må terroristene og deres venner alltid regne med «arbeidsulykker», slik at giftgassen (eller hva det måtte være) kan lekke ut og ramme dem selv eller en «vennligsinnet» befolkning.
I Midtøsten kommer det også inn at avstandene er svært korte. Det skal ikke mye vind til før smitte og gift kan blåse fra jøder til arabere.
Likud og Arbeiderpartiet
Likud bruker faren for masseterror som et argument mot en palestinsk stat. Den ser for seg at en slik stat kan være et sted hvor den slags lett får utvikle seg.
Arbeiderpartiet derimot mener at faren for masseterror er en viktig grunn til at man må få på plass en fredsavtale som tar bort grunnlaget for terror.
