Militærbalansen. Hovedkilden til denne artikkelen er en artikkel Amnon Barzilai hadde i den israelske avisen Ha’aretz 26.08.01. Den gir andre vinklinger.

"/>

Trussel fra Egypt

Det er ulike syn på en rekke av de spørsmålene som bringes opp i artikkelen Militærbalansen. Hovedkilden til denne artikkelen er en artikkel Amnon Barzilai hadde i den israelske avisen Ha’aretz 26.08.01. Den gir andre vinklinger.

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.


Forbereder Egypt krig?
På høyresiden i Israel er det mange som frykter for at Egypt forbereder en storkrig mot Israel, og at landet har atskillig mer å fare med militært enn mange eksperter har ment.

Lille Israel har ingen mulighet for å konkurrere med araberne i antall våpen. Men USA har lovt en rekke ganger å sørge for at Israel beholder et “kvalitativt forsprang”. Men når Israel får våpen som skal sørge for det fra USA, får Egypt også de samme våpnene en tid etter.
Siden det er en fredsavtale mellom Israel og Egypt, skulle Israel i teorien ikke være truet fra den kanten. Men Israel er jo i formell krigstilstand med Syria, Libanon, Irak, Iran, Libya og en rekke andre arabiske land. Noen av dem gjentar truslene rett som det er. Det er derfor rimelig at Israel trenger store mengder våpen.

Men ingen av disse landene truer Egypt. Israelerne har jo trukket seg tilbake fra de delene av Egypt som de okkuperte etter 1967, og ingen kan for alvor tro at Israel er interessert i en krig for å få områdene tilbake. Spørsmålet er da: Hva er grunnen til den store opprustningen Egypt driver? Alle arabiske naboland er langt svakere militært, så Egypt er ikke utsatt for noen militær trussel. Mange israelere mener at det ikke kan være noen annen forklaring på Egypts bruk av sine meget knappe ressurser enn den ene: Landet forbereder en stor krig mot Israel.

Amerikanske våpen
Nylig er det blitt kjent at Egypt skal kjøpe bakke-til-bakke-raketter fra Nord-Korea. USA liker det dårlig, men israelerne er mer bekymret for amerikanske rakettsalg. Det dreier seg om ulike typer raketter som bl. a. styrker Egypts forsvar mot fly vesentlig.

Israel er også bekymret fordi amerikanerne ikke forteller israelerne hva de gir Egypt. Noen synes at det ser ut som om USA for første gang betrakter Egypt som en viktigere alliert enn Israel. Men forsvarsministerBenjamin Ben-Eliezer mener at det ikke er tilfellet, og at Egypts styrker dessuten ennå ikke er “modne” nok til å være en alvorlig trussel.

Mye større forsvarsbudsjett?
Ariel Center for Policy Research (ACPR) er et forskningssenter på høyresiden i Israel. Nylig utgav senteret en analyse skrevet av major Shawn Pine, en amerikansk spesialist i kontraspionasje. Pine hevder i sin rapport at Egypt forfalsker tallene på sitt offisielle forsvarsbudsjett – det er i virkeligheten langt høyere enn offisielt oppgitt.

Det amerikanske CIA mener at Egypt bruker 26 milliarder kroner i året på forsvar. Det er 8,2 % av hele budsjettet. Pine hevder bestemt at det må være hele syv ganger større, nærmere 190 milliarder kroner. En forsker ved Bar-Ilan-universitetet i Israel, dr. Hillel Frisch, mener at det riktige tallet i hvert fall er vesentlig høyere enn den offisielle statistikken. Yuval Steinitz, medlem av Knesset for Likud, mener at det har økt 15-25 % i året i en årrekke. Samtidig er Israels budsjett blitt redusert.

Israels militære etterretning sier: “Egypt er i dag en fare, men ikke en trussel.” Faren består da mest i at president Hosni Mubarak, som er 73 år gammel, ikke har utpekt noen arvtaker. Skulle han bli satt ut av spill, kan en ukontrollerbar situasjon oppstå. – Men Yuval Steinitz mener at dette trusselbildet er en ren farse. Egypt forbereder tydelig en framtidig krig med Israel, og det skjer altså mens Hosni Mubarak ennå sitter.

Israels utenriksdepartement mener at de andre overdriver. Siden Egypt er helt avhengig av amerikanske våpen, vil det ikke kunne sette i gang en storkrig på egenhånd. Men andre svarer at Iran falt til ayatollahene, selv om landet hadde amerikanske våpen.

Islamisme?
Egypt er i dag et forholdsvis sekulært samfunn, selv om islamistene har atskillig innflytelse noen steder og på noen områder. En israelsk professor, Israel Gershoni i Tel Aviv, hevder at Egypts islamister er sunni-muslimer, og dermed ulike islamistene i Iran, som er shia-muslimer. Sunni-muslimer ønsker ikke like sterkt å overta styret i landet, de er mer opptatt av å ha innflytelse på det styret som er.

Lederskap
Ifølge de samme teoriene er Egypt særlig opptatt av å være lederstaten i Midtøsten. De egyptiske lederne ønsker å “redusere Israel til naturlig størrelse”: Uten atomvåpen og med grensene fra før 1967. Og Israel har ingenting med å blande seg i indre forhold i arabiske land. Krav om demokrati, f. eks., oppfatter de som en trussel. Økonomisk samarbeid mellom ulike arabiske land og Israel kan være godt for økonomien. Men det styrker Israels innflytelse og kan lett stille Egypt i skyggen. Derfor blir det motarbeidet.

For ikke å snakke om Shimon Peres’ visjon om “Et nytt Midtøsten”. Økonomisk frihet vil gi den vellykkede israelske økonomien store fordeler, og gi en innflytelse egypterne oppfatter som altfor stor.

Støtte fra Israel
Siden fredsavtalen mellom Israel og Egypt ble undertegnet i 1979, har to israelske statsministre fra høyresiden (Menahem Begin og Yitzhak Shamir) støttet at Egypt skulle få våpen fra USA.

Men nå er det en økende følelse i stadig flere kretser av at denne politikken bør ha nådd veis ende. Egypt er allerede mer enn sterkt nok militært til å håndtere ethvert tenkelig militært problem, fra indre og ytre fiender, med ett unntak: Føre krig mot Israel. Når et land med så store fattigdomsproblemer som Egypt bruker så mye penger på militæret i en slik situasjon, begynner stadig flere å lure på om det ikke nettopp er en krig som blir forberedt.

USA-hjelp
Israel er det landet som får mest hjelp fra USA, militær og sivil. På annen plass kommer Egypt. Siden 1979 har Egypt fått våpen av USA for ikke mindre enn 340 milliarder kroner. For tiden får Egypt årlig 12 milliarder kroner i militær og 6 milliarder i sivil støtte. Israel får 19 milliarder i militær og 7 milliarder i sivil støtte.

I tillegg har Egypt fått slettet nærmere 70 milliarder kroner i gjeld, og har mottatt en rekke våpensystemer. USA har hjulpet til med en fabrikk som lager tanks. Innen år 2007 skal den egyptiske hæren ha 750 Abrams tanks.

Egypt har fått 224 av USAs nyeste F-16-fly. Og det egyptiske forsvaret holder fellesøvelser med styrker fra USA og andre Nato-land. Disse øvelsene gir egypterne forståelse for vestlig taktikk.
Den egyptiske marinen har ca. 60 skip, og er i økende grad i stand til å operere “på dypt vann”. Det er fare for at den egyptiske marinen, som er utstyrt med Harpun- og Standard-raketter, snart vil være i stand til å stenge sjøveien til Israel.

Den stående egyptiske hæren teller ca. 450.000 soldater, reservene ca. 600.000 til.

Hva vil Egypt?
Egypt kalte sin ambassadør hjem fra Israel like etter at intifadaen begynte høsten 2000. Men nestkommanderende, som fungerer i stillingen, sier at krig ikke er noe alternativ. Det samme sier utenriksminister Ahmed Maher: “Vi er i en vanskelig og meget farlig situasjon … men krig løser ingenting.” Men forsvarsminister Mohammed Tantawi sier at hvis det skulle bli krig mot Israel, er Egypt klar og ikke underlegen. – Det offisielle synet i Israel er at slike uttalelser er “til innvortes bruk”.

President Mubarak drar rundt til militærleirer og kommandostasjoner. Han har med seg topp-offiserer. Han forteller soldatene hvor viktig fred er.

Men mediene opptrer annerledes. Avisen Al-Akhbar skrev 2.8: “Kan det tenkes at en sjette krig bryter ut mellom araberne og Israel? Svaret er ganske enkelt ja. Krigen kan bryte ut plutselig, til tross for at Egypt har erklært at krigen i 1973 var den siste, og hittil har tatt store skritt i retning av fred.”

Dette var jo forholdsvis saklig. Mye annet som står, inneholder hat mot Israel og stoff som opphisser følelser mot Israel. Hva det i en gitt situasjon kan føre til, er ikke godt å vite.

Andre land
Nå i oktober vedtok USA å selge våpen for 10 milliarder kroner til Oman: 12 F-16-fly, 10 luftvernraketter, 100 Sidewinder-raketter, 20 Harpun-raketter mot fly. – Oman har latt amerikanske fly få bruke sine flyplasser.

Saudi-Arabia har fått våpen fra USA for over 300 milliarder kroner. Det inkluderer en lang rekke ulike moderne våpen (fly, angrepshelikoptre, raketter mot skip, tanks, panservernraketter, luftvernraketter m.m.). I år 2000 fikk landet våpen for 70 milliarder kroner, ifølge tall fra Kongressen i USA.

Kuwait har fått våpen for over 50 milliarder kroner de siste 10 årene. De forente arabiske emiratene bestilte våpen i år 2000 for hele 70 milliarder kroner, blant annet 80 F-16 kampfly. Foreløpig er dette noe USA vurderer. Mange ønsker å bruke den spente situasjonen til å selge våpen til araberne for å dem inn i “koalisjonen mot terror”.
Og så er det jo en lang rekke arabiske land til. I tillegg kommer Iran, som kjøper våpen fra Russland.

Forrige artikkelHøyreorientert
Neste artikkelGi oss morderne
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no