Genesaret-sjøen
De som har lest en del i, eller hørt mye fra, Det nye testamentet, vil kjenne igjen navnet Genesaretsjøen. Der var det Jesus stilte stormen, der fikk Peter rekordfangst da han fulgte Jesu anvisning etter oppstandelsen, og i området rundt sjøen lå mange av de byene hvor Jesus gjorde sin gjerning, som Kapernaum og Tiberias.
Genesaret er en forvanskning av ordet Kinneret, et hebraisk ord som betyr harpe. De fleste mener grunnen må være at formen på innsjøen, som ligger vel 200 meter under havflaten, minner om en harpe.
Vannreservoar
I det moderne Israel er Genesaret-sjøen det viktigste vannreservoaret. Israel har Middelhavsklima, det vil si at det ikke regner i det hele tatt i sommerhalvåret. Og de siste vintrene har det regnet lite om vinteren også. Resultatet er at vannstanden i Genesaret-sjøen nå er lavere enn på mange år. Nå er det vel i og for seg ikke noen frykt for at sjøen skal tørke ut på kort sikt. Men det er fare for at en lav vannstand vil føre til økt forurensning, og i verste fall ødelegge vannkvaliteten for alltid.
Redusert pumping
Det har vært en del regn i Israel i den senere tid. Men i slutten av november advarte talsmenn for vannstyret i Israel mot å tro at det reduserer behovet for å spare på vannforbruket. Til tross for regnet, hadde vannstanden fortsatt å synke. Jorden var nemlig så tørr at regnet helst ble absorbert i stedet for å renne videre til innsjøen.
Ny «nedre grense»
Tidligere var regelen at man ikke skulle la nivået på sjøen komme lavere enn 213 m under havflaten. Men da denne grensen ble passert, måtte Israel fortsatt ha vann. Vannet fra Genesaret-sjøen brukes aller mest i Haifa-området og i deler av Galilea.
Israel har derfor ikke noe valg: Grensen måtte justeres nedover. Nå er «den røde linjen» blitt på 214,90 m. I sommer sank vannstanden med litt over en cm pr. dag, til tross for at pumpingen er halvert i forhold til tidligere.
Også de to andre hovedkildene til vann, de vannførende lagene (aquiferne) ved kysten og i fjellene, er sterkt overbeskattet og på eller under de «røde linjene».
Handlingslammelse
Men regjeringen har avvist forslag på å forby fullstendig å vanne hager og plener som en nødsforanstaltning for å spare vann.
Det er foreslått å gi bøndene penger for å unnlate å bruke sine vannkvoter. Kvotene er allerede redusert med 50 %. Men de nye forslagene blir ikke gjort ferdig fordi man er uenig om størrelsen på betalingen og de juridiske definisjonen.
Alternativet til å skjære skikkelig ned på forbruket, er å pumpe så mye at vannet synker langt under «de røde linjene». Faren ved det er at vannkvaliteten kan bli redusert for alltid.
Fremtiden
I året 2020 må Israel produsere minst 600 mill. kubikkmeter med ferskvann og 95 mill. kubikkmeter fra brakkvann og delvis saltede kilder. Foreløpig har regjeringen godkjent anlegg som skal framstille 250 mill. kubikkmeter i året. Det vil nok lette situasjonen noe. Men på kort sikt er det problemene meget store.
