Vekk med flyktningeleirene!

I 1994 kom det en melding om at PLO var villig til å gjøre noe positivt med de heslige flyktningeleirene i Gaza og på Vestbredden. Denne artikkelen ble skrevet like etter som en reaksjon på denne meldingen. Dessverre viste det seg at det ikke stemte: Arafat tviholder på flyktningeleirene fremdeles. Her er vår artikkel fra den gangen, litt oppdatert:

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

Israels forsøk på å få vekk flyktningeleirene
Få år etter at israelerne overtok kontrollen over Gaza og Vestbredden i 1967, framla de en plan for å flytte hele befolkningen i flyktningeleirene over i boliger av god standard. Israel har ikke råd til å gjennomføre en så stor plan selv. Dessuten synes israelerne det er urimelig at de, som har tatt seg av de jødiske flyktningene (ikke minst fra arabiske land), også skal ha kostnadene med flyktningene som dro andre veien. Planen forutsatte derfor støtte fra resten av verden. Men Israel startet opp på egenhånd. Blant de flyktningene som meldte seg frivillig til å være med på prosjektet, plukket Israel ut ca. ti tusen palestinske familier til den første puljen som skulle få et nytt og bedre liv utenfor flyktningeleiren.

Og hva skjedde? Israel ble fordømt i FN for å ville flytte flyktninger vekk fra leirene. Denne fordømmelsen ble gjentatt nesten hvert år siden. Nesten alle land har stemt for kritikken, også Norge. Kritikken gikk ikke på at de nye husene var for dårlige. Neida, israelerne “forandret situasjonen” for flyktningene! Altså: Flyktningene skulle fortsette å bo i leir. – Og deretter fikk norske politikere og andre seg til å dra til Gaza og kritisere Israel for hvor dårlige forholdene var for de palestinske flyktningene!

Det arabiske synet
Fra arabisk side har det vært åpent erklært at leirene skulle bestå til de arabiske flyktningene fra 1948 kunne “vende tilbake” til Israel. Det måtte naturnødvendig bety at jødene i Israel skulle fratas alt de eier en gang til. De aller fleste jødene er jo kommet til Israel som flyktninger, de fleste fra arabiske land. De skulle igjen bli dhimmier, diskriminert og forfulgt av skiftende arabiske regjeringer, religiøse fanatikere og andre.

Og etter arabisk syn skal jødene naturligvis ikke få noen erstatning for eiendommer de etterlot i arabiske land. Etter israelske beregninger har jødene etterlatt mer enn det palestinerne etterlot i Israel. Det gjelder selvsagt spesielt dersom vi også regner med det jødene (de levende og de døde) har mistet i Europa på 1900-tallet.

Israel har tigget til palestinerne
Det ble framstilt som en sensasjon i 1994 at utenriksminister Shimon Peres reiste rundt og tigget verden om hjelp til palestinerne. Men også i Likud-regjeringenes tid prøvde Israel gang på gang å få verdens hjelp til å sanere de heslige flyktningeleirene og erstatte dem med menneskeverdige boliger. Svaret fra verden har alltid vært nei. “Araberne vil ikke godta det,” fikk Israel høre. PLO vedtok å gå imot alle forsøk på å gi flyktningene nye hjem.

Signal om krig eller fred
Så lenge PLO lar leirene bestå, er det et alvorlig signal om at palestinerne ikke ønsker noen varig, skikkelig fred.

Til sammenlikning: Ett av de tegnene som i sin tid overbeviste israelerne om at egypterne ønsket ekte fred, var at de tok til å bygge opp kanalsonen igjen, selv om israelske soldater stod i nærheten. Og noe av det som har gjort israelerne skeptiske med hensyn til syrerne, er at de ikke har bygd opp Kuneitra og andre områder ved dagens grense mot Israel.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkelBarn skadet av granat
Neste artikkelVil ha to dager stillhet
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise