Det er ikke vi som har hatt samtale med Melchior, men redaktører og journalister i Jerusalem Post. Referatet fra samtalen var ført i pennen av Gil Hoffman, og stod 8. januar. Dette er igjen et referat av referatet.
Israelere flest bryr seg ikke så mye om antisemittisme ute i verden. Hvordan Israel ble demonisert på FN-konferansen i Durban, f. eks., ble ikke meldt før dagen før selve konferansen.
Antisemittisme i arabiske land har bare vært en sak for de som ønsket at Oslo-prosessen skulle mislykkes. Melchior, som støttet Oslo-prosessen, har sagt gjennom årene at dersom den skulle lykkes, måtte det bli slutt på oppfordring til hat i den arabiske verden. Men Melchior ble kritisert for å ta dette opp. Kravet om taushet i slike viktige saker opplevde han som en slags som ideologisk terror (fra sine egne).
Melchior vil danne en koalisjon hvor han trekker inn mange kjente ledere fra mange land. De skal gå til angrep på antisemittisme i arabiske land, i FN og ellers.
Melchior gav et eksempel på forskjellen mellom kritikk av Israel og antisemittisme. Å mene at bosettinger er et brudd på den fjerde Geneve-konvensjonen, kan være greit nok. Men når bosetninger kalles folkemord, da er det antisemittisme.
Meimad-partiet, som Melchior leder, er kommet inn i Knesset på en fellesliste med Arbeiderpartiet, etter å ha kommet under sperregrensen på 1,5 % ved tidligere valg. Den nye lederen for Arbeiderpartiet, forsvarsminister Binyamin Ben-Eliezer, går inn for at samarbeidet skal fortsette. Melchior sa at det er økende støtte for Meimad blant velgerne. Partiet vil derfor kunne velge om det skal fortsette listesamarbeidet med Arbeiderpartiet eller stille egen liste.
Melchior lot det skinne igjennom at et samarbeid med NRP (det nasjonal-religiøse partiet) er lite aktuelt.
Det er ikke sikkert at Meimad vil gå ut av regjeringen Sharon selv om Arbeiderpartiet gjør det. Men Meimad har lignende grenser for hva det kan være med på som Arbeiderpartiet har: Det kan ikke være med på at det palestinske styret skal utelukkes for godt som partner.
Etter hvert som en større og større del av den jødiske befolkningen bor i Israel, blir det stadig viktigere at Israel tar ansvar for jødisk utdanning verden over. Han mente også at regjeringen må gå inn for mer penger til innordning av innvandrere, og gi langt flere muligheter for ikke-jødiske innvandrere til å omvende seg til jødedommen.
Men han hadde ikke så stor tro på at en masse-innvandring til Israel vil løse statens demografiske problem (faren for at jødene kan komme i mindretall i sin egen stat fordi araberne har langt raskere befolkningsvekst).
