Beduin-soldater drept

Onsdag 9. januar angrep palestinske Hamas-folk en israelsk vaktpost like ved grensen til Gaza. Det var mørkt og regnet, og to Hamas-folk klarte å ta seg gjennom det elektroniske grensegjerdet uten å bli oppdaget.

Det skulle egentlig ikke være mulig. De angrep først de israelske vaktene, som besvarte ilden. Det førte til at en jeep med israelere kom for å hjelpe til. I skytingen ble 4 israelere og begge Hamas-folkene drept. Hamas har selv “tatt ansvaret for” angrepet og gitt navnene på angriperne.

Statsminister Sharon ringte til den amerikanske utenriksministeren, Colin Powell, og fortalte ham om angrepet. Sharon sa at dette beviser at Arafat ikke bare har latt være å oppløse Hamas og Islamsk Jihad (slik han skulle etter avtalene og slik vestlige land har forlangt), men også lar være å kontrollere dem.

Beduinene
Det som var spesielt med denne episoden, var at alle de 4 drepte israelerne var arabere, nærmere bestemt beduiner. I motsetning til druserne, som blir innkalt til militærtjeneste selv om også de er arabisk-talende, har beduinene ikke verneplikt. Men ennå melder en hel del av dem seg frivillig, selv om arabiske medlemmer av Knesset og andre arbeider hardt for at de skal slutte med det – og selv om måten Israel har behandlet og fremdeles behandler beduinene på, er en av de største skandalene i landet.

De drepte
Ashraf Hoish Mazarid (28 år) snakket med sin bror Asri dagen før han ble drept. Da fortalte han at han hadde fastsatt sitt bryllup til 12. august. Ashraf var offiser, og en som alle så opp til. Han hadde vært i hæren i over 7 år. Da meldingen kom om at han var drept, samlet hele landsbyen (Beit Zarzir) seg for å vise sin støtte til familien.

Mofeid Sawayed var (25 år) gjennomførte en frivillig førstegangstjeneste. Så forsøkte han å finne arbeid. Da han ikke fikk noe han likte, vervet han seg til hæren. Han hadde kone og to barn (tvillinger på to år).

Eli Abu-Ghanem (25 år) var kristen fra Haifa. Han hadde vært i hæren i 6 år. Han var opprinnelig fra Nasaret, men tok sin utdanning i Haifa. Han var kjent for å være uvanlig hjelpsom mot sine kamerater. Ingen hadde overtalt ham til å gå inn i hæren, han gjorde det fordi han syntes det var riktig.

Ibrahim Hamadieh (23 år) tjenestegjorde først i Gaza i tre år. Så spurte han sin far om han kunne bli yrkessoldat. Faren sa at han måtte gjøre det han syntes var best. “Hæren var hele hans liv,” sier faren. Ibrahim hadde fått medalje for å vært med å forhindre et palestinsk angrep mot en jødisk bosetning i Gaza.

Beduinsoldater
Avdelingen hvor de fire beduinene tjenestegjorde, var en egen beduin-bataljon, med særlig vekt på ørkenpatruljer. Beduinsoldatene er særlig kjent for å være dyktige til å finne fram og til å finne spor (f. eks. etter fiendtlige patruljer).

Øverstkommanderende i den israelske hæren, Shaul Mofaz, sier at beduinene opptrer meget lojalt, også under kamphandlinger.

Dessverre har ikke Israel behandlet beduinene, heller ikke de mest lojale gruppene blant dem, etter fortjeneste. Beduinene er blant de fattigste i Israel. Skoletilbudet er bl. a. langt under det man bør kunne vente. Denne nedprioriteringen har ført til at beduinenes lojalitet blir mer og mer tynnslitt i mange tilfeller.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkel– Ikke hjelp i den
Neste artikkelTre drept i Jenin
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise