Men med det har han ikke utpekt noen etterfølger. Han har bare opplyst hva som er prosedyren: I det palestinske styrets grunnlov blir det bestemt at presidenten for det palestinske rådet (valgt i januar 1996, perioden gikk ut i januar 2000), skal overta lederens plass i to måneder. Det var dette Arafat snakket om. Men deretter skal det holdes valg, og det skal bestemme hvem som skal bli ny formann.
Abu Mazen skal overta ledelsen av PLO til det kan velges en ny formann. Det er vanskeligere å få det til, for PLO-medlemmene er spredt over det meste av verden. Abu Mazen har vært generalsekretær i eksekutiv-komiteen, og dermed den som skulle fungere som leder når Arafat ikke var til stede, siden 1994.
Det som er spesielt i dagens situasjon, er at Arafat sitter som en slags fange i sitt kontor i Ramallah, mens Abu Mazen, Abu Ala og andre palestinske ledere fører politiske samtaler i Jerusalem, USA og Europa. (Også Sharon har truffet palestinske ledere.) De understreker dermed Arafats isolerte stilling.
Fremdeles leder
Tross sine problemer er Arafat fremdeles meget populær i den palestinske befolkningen, og han klarer ofte å vekke begeistring blant de palestinske delegasjonene som besøker ham.
Palestinske ledere nekter å uttale seg om hvem som skal etterfølge Arafat. Saken er ikke på dagsorden, sier de. Jibril Rajoub, som er tretti år yngre enn Arafat, sa at han håpet at han selv ville dø før Arafat, for det ville være så hjerteskjærende å oppleve lederens død.
Fritt etter Danny Rubinstein i Ha’aretz, 8. februar 2002.
