Økonomi
Før islamistene tok makten, under sjahen, var det en sterk økonomisk vekst i Iran. I 1972 var den oppe i hele 16 %, og ellers var veksten på 8-14 %. Siden har det gått feil vei. Og når det ikke er noen vekst i den totale økonomien, blir det enda verre pr. innbygger. For fødselsraten er blant de høyeste i verden.
Et enkelt eksempel på nivået: Antallet telefoner er nå nede i bare 4 pr. 100 innbyggere.
Men regjeringen i Iran tar seg råd til å bruke hele 14 % av nasjonalproduktet på militæret, og bare 4 % på utdanning. Derfor er Iran ett av de landene i verden som har flest analfabeter.
Mental isolasjon
Mer enn et halvt tiår etter at han kom til makten, er Mohammed Khatamis Iran fremdeles et offer for Irans selvpålagte, mentale isolasjon. Den moderasjonen han skulle innføre, virker ikke som stort mer enn et PR-knep.
Khatami forsøker på en viss modernisering. Men han er fanget av systemet: Ayatollah Ali Khamanei overstyrer den valgte Khatami så snart han mener at Khatami ikke er «islamsk» nok.
Khatami får ikke lov til å åpne Iran for en friere kontakt med resten av verden. I stedet kommer han med forslag som «et muslimsk fellesmarked». Det fører ingen steder hen. De muslimske landene som skulle være en del av et slikt marked, er meget fattige. De produserer lite og har usedvanlig liten kjøpekraft.
Han snakker også om «silkeveien», som var et viktig begrep for flere hundre år siden. Men holdningene til dem som en gang gjorde «silkeveien» til det den var i handel, kultur og politikk, var selve motsetningen til den snevre tankegangen som ayatollahene representerer: Oldtidens persere var tolerante og respekterte andre folks egenart. Det var ingen tilfeldighet at det var perserkongen Kyros som lot jødene dra tilbake til Israel og bygge opp templet etter at babylonerne fordrev dem. Det er noe helt annet enn dagens Iran, hvor andre folks flagg blir brukt til dørmatte.
Skylde på andre
I stedet for å skylde alt som er galt på USA og Israel, burde iranerne være opptatt med å endre de holdningene som lammer all framgang, og søke å gjenopprette noen av de tankene som gjorde fortidens storhet mulig. Khatami, som er valgt med stort flertall for å modernisere Iran, er en tragisk figur. Han burde møte åpent de fanatiske holdningene som fikk de religiøse lederne til å fengsle tidligere innenriksminister Adbullah Nur, som dro i tvil hvor klok den sterkt anti-israelske politikken er. Han må stå imot de fanatiske geistlige som er besatt av tanken om å kjempe mot USA, Israel og framskrittet.
Ellers vil Iran fortsette å synke lenger og lenger ned i fattigdom.
Og jødene må, som på Esters tid, være forberedt på å forsvare sine liv.
