Det er en god dag – når nyhetene starter med reportasjer fra begravelsene til ofre etter foregående dagers terrorhandlinger. Da betyr det at det ikke har vært noen nye i dag – ikke ennå….
Det er en god dag – når det var flere terrorangrep som ble avverget enn de som ble begått.
Det er en god dag – når de israelske forsvarsstyrkene KUN dreper bevæpnede palestinere, og ingen av de uskyldige sivile som de væpnede skjuler seg blant.
Jeg har hatt en god dag – når dagens begravelser fant sted i en by langt unna, og den lange svarte kolonnen under begravelsen ikke passerer et kvartal fra hjemmet mitt.
Det er en god dag – når du ikke gjenkjenner navnene – til de døde. – Du lytter oppmerksomt til radioen, for å høre om noen av navnene får det til å ringe en bjelle, og det er godt om du ikke kjenner lidelsens sukk. Man føler likevel skyld overfor de som ikke var så heldige at de fikk anledning til å fortsette livene.
Det er en god dag – når TV-sendingene ikke avbrytes av «Breaking news» utover den vanlige nyhetsdekningen.
En god dag? – Det er når USAs stemme støtter oss og ikke prøver å presse Midtøsten inn i en moralsk sett tvilsom løsning.
Vi vet at vi har hatt en god dag – hvis vi kan sove om natten uten å bekymre oss for noen nære som er i fare. (Denne er spesielt sjelden)
Det er en god dag – når skyting langs veiene og terrorhendelser uten skader blir rapportert om i nyhetene. (Når det er bombeangrep osv. blir disse «uskyldige» hendelsene oversett av mediene.)
Du vet at du har hatt en god dag hvis du på en eller annen måte klarte å fokusere på jobben, skolen, hjem eller familie og ikke bruke dagen på sorg, død og bønn for et bedre Israel.
Det er en god dag – når de vestlige mediene forteller Israels syn på saken også. (Selv om dette vanligvis skjer kun når mediene har sympati etter et stort terror-angrep.)
Det er en god dag – når vi kan ta vår daglige spasertur og se ut som om alt er fint og ingenting er annerledes enn det bør være.
Når en bedre dag virkelig kommer, vil vi:
– kunne reise trygt innenfor egne grenser, og ikke se – fordi vi ikke trenger det lenger – væpnede vakter ved hver en bank, skole, barnehage, butikk, kafé, restaurant og ved hvert et apotek, kjøpesenter og hotell.
– kunne ta bussen uten å frykte for at den ombordstigende passasjeren kan være en selvmordsbomber.
– ikke lenger måtte spørre oss «Er noen bevæpnet?» i håp om å få en (ofte falsk) følelse av sikkerhet.
– føle oss trygge i befolkede områder, og ha mulighet for sosial frihet, uten å føle frykt fordi man løper risikoen å kunne bli sprengt i lufta.
I dag er det ikke en god dag. Gode dager i Israel er svært sjeldne. La oss be om en VIRKELIG god dag i Det Hellige Land!
Ari Appelbaum er israeler i 20-årene. Han har sendt denne artikkelen ut til venner han har fått i utlandet via nettet. Den gjengis etter godkjennelse i fri oversettelse her i Porten til Midtøsten.
