En lege forteller fra Jenin

Dr. David Zangan, en markant barnelege på Hadasa sykehuset i Jerusalem som ble innkalt til tjeneste i Jenin, trodde ikke at han også skulle engasjere seg i krigen om massemedia. Vanligvis er han en balansert person, men da han hørte fordømmelsene fra FN-representanten Terje Rød Larsen, om en såkalt massakre som israelerne skulle ha utført i Jenin, ble han eitrende sint.

Dr Zangan tok kontakt med en av radiostasjonene og protesterte på Larsens uttalelser. Det legen hadde å si er av ytterste viktighet. Han behandlet både israelske soldater og palestinere som ble såret i krigen. Hans beretning kaster lys over det som virkelig skjedde i flyktningleiren Jenin.

– Jeg ble skikkelig sint over Larsens uttalelser, man bør ikke la han fortsette med sine løgner, sier legen til avisen Ma’ariv.
– Jeg var der mens kampene pågikk og jeg så på nært hold hva som skjedde. Jeg vet at hæren gjorde alt de kunne for å hindre at sivilbefolkningen ble skadet. Alle er klar over at hadde vi bombet Jenin fra luften eller med tungt artilleri, ville vi ha klart å ødelegge leiren på en halv dag uten sårede på vår side. Vi gjorde ikke det, og vi kjempet ved å risikere våre egne soldaters liv for å spare de uskyldige som ble fanget i slaget.

– Den som sier at Israel utførte en massakre, lyver og øker arabernes hat. Isteden for å arbeide for fred, bygger Larsen opp til hat.

– De israelske soldater entret ikke sykehuset i Jenin. De passet på at det ble jobbet der uten forstyrrelser. Palestinerne gjemte seg der vel vitende om at intet ville skje dem. Alle visste om det.

– Også beskrivelsen som ble gitt av likstank i leiren var meget overdrevet og utenfor alle proporsjoner. En uke etter slaget gikk jeg rundt i leiren sammen med reportere fra hele verden uten munnbind, og jeg merket ingen som helst lukt. Nå, plutselig, hevder man at leiren lukter av lik som ikke ble fraktet bort. Man fant da omlag 25 lik, de fleste av væpnede terrorister. Kanskje et sted var det lik som ble begravd under ruinene, og der luktet det, men ellers ingen som helst liklukt.

Dr. Zangan, som befant seg i stormens senter, protesterer mot forsøkene på å fremstille den israelske hæren som et hær uten moral.
– Noen sammenligner Jenin med Holocaust, men når du entrer Jenin, ser du at det er noen titalls hus som ble ødelagt, dette var hus som var fulle av sprengstoff, for å likvidere israelske soldater. Dette var rett og slett en terrorfestning. 200 terrorister hersket i leiren, bevæpnet den, og en tredjedel av selvmordsbomberne ble, i løpet av de siste årene, sendt til Israel fra denne leiren. Vi fant mange fotoalbum med bilder av barn som bodde der, kledd med magebelte med sprengstoff, studiobilder av de fremtidige ”shahids” (martyrer). 16 og 18 åringer som vil begå selvmord og drepe israelere. Alle husene i leiren er dekket med bilder av martyrer, som tapeter, det er ikke til å tro, disse er deres helter.

– Deres mål var å sprenge seg selv på de israelske soldatene. De uskyldige som var blant dem var deres gisler.

– Hele tiden mens slaget pågikk, ropte vi til innbyggerne og ba dem om å komme ut av husene for å skåne dem. Terroristene utnyttet dette, og da folk kom ut av husene, skjøt de samtidig på oss.

Zangan er legen til troppen som kjempet i Jenin, og han behandlet mange sårede.
– Soldatene kjemper uten å skyte på sivile. Det var rørende å se at soldatene oppførte seg på en slik måte. De fleste av oss var soldater i reservestyrkene.

– Vi er ikke folk som mister hodet så altfor lett, og vi var meget forsiktige. Jeg ble veldig imponert da jeg så at hæren passet på ikke å såre sivilbefolkningen, spesielt barna. Jeg ble også imponert over soldatenes innsats og lojalitet, og at ingen prøvde å slippe unna. De som ledet an i kampen er kremen av det israelske folket, og vi skylder dem alle våre liv. De tapte ikke deres menneskelighet. Påstanden om massakre sårer også fordi vi leger og helsepersonell tok oss av de sårede palestinerne. Vi pleiet ikke kun de sårede, men de syke palestinerne også.

De palestinske legene kom ikke for å hjelpe dem, og vi kunne ikke bare la dem ligge der uten noen som helst medisinsk pleie. Der var en ung kvinne med blindtarminfeksjon. Ingen palestinsk lege kom for å hjelpe henne. Soldatene brakte henne til oss, og vi behandlet henne. Ved et annet tilfelle kom de med en ung mann som ble såret av en splint i halsen. Vi reddet hans liv, selv om han hadde en Jihad-tatovering på seg. Jeg er stolt over at vi tok oss like godt av både israelere og palestinere. Jeg er overbevist om at amerikanerne ikke hadde oppført seg slik. Vi handlet slik kun for ikke å såre og drepe sivile i Jenin.

En annen sykepleier som jobbet på et feltsykehus forteller:
– Det kom en eldre mann til oss som ble såret i leiren i Jenin. Vi pleiet ham og ville sende ham tilbake til Jenin, men der var det ikke plass, og Røde Halvmåne ville ikke ta seg av ham. Vi syntes synd på ham og sendte ham til et israelsk sykehus. Jeg håper han er blitt bedre der.

Dr.Zangan, far til fire barn, kjempet i Libanon, og det var første gang han ble sendt for å tjenestegjøre som lege under kampene.

– Når du jobber som lege er synsvinkelen totalt forskjellig. Jeg hadde vanskeligheter med å se på unge soldater som ble drept og såret av mordere som ikke hadde noen moralske begrensninger, og som til og med benyttet seg av barn. Som barnelege var det fryktelig å se bildene av barn som var forberedt på å sprenge seg selv for å drepe israelere, og fryktelig å tenke på et mordapparat som benytter uskyldige barn. For eksempel traff soldatene en gutt på seks år som løp rundt med en veske. De ville undersøke hva som var i vesken, og gutten kastet den på dem. Tre sprengstoffladninger eksploderte blant dem. Det var tøft å måtte behandle hardt sårede venner fra min egen tropp.

Som overlege på stedet måtte Dr. Zangan ta vanskelig avgjørelser; hvem skulle behandles på stedet, hvem skulle sendes av gårde, hvem skulle prioriteres. Dette var vanskelige spørsmål som avgjorde mange skjebner.
– Hele tiden tenker du på at de er reservesoldater, med koner og barn, som var veletablerte, og som plutselig blir drept eller hardt såret. Og du tenker på enken og de farløse barna…

Dr. Zangan er tilbake på sykehuset i Jerusalem. Men minnene fra slagmarken i Jenin lever i ham ennå. Han forteller om motet til dem som ble hardt såret.
– Jeg trodde ikke at de skulle holde ut smertene, men de tok det på strak arm, og spurte når de kunne være klar igjen for å kjempe. De visste hvorfor de kjempet. Det israelske folket må vite at de har en fantastisk generasjon av unge mennesker, som de kan stole på, avslutter den israelske barnelegen.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelArafat skulle ikke ha avvist Camp David-avtalen
Neste artikkelSier mest sannsynlig nei til FN-granskning i Jenin
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise