I dag er Genesaretsjøen Israels største ferskvannsreservoar. Det er derfor egnet til å vekke bekymring at det foregår en langsom, men tydelig, tilsalting av vannet i Genesaretsjøen.
Det er neppe noen fare på kort sikt. Mengden av klorid i vannet er på snaut 300 milligram per liter, mens øvre «tillatte» grense er på 600 milligram per liter. Dette representerer likevel en økning i forhold til tidligere, og peker mot en situasjon som kan bli et alvorlig problem.
Det er flere grunner til at Genesaretsjøen tilsaltes. En er en reduksjon i de vannmengdene som når sjøen. Det skyldes dels at det har vært lite regn de siste vintrene (selv om det var noe bedre den siste vinteren enn tidligere).
En annen er at når vannmengden i sjøen minker (så vannstanden nå ligger ca. tre meter lavere enn det var vanlig på samme årstid for noen år siden), skyldes det ikke bare at vannet tappes, det skyldes også fordamping. Men saltet fordamper jo ikke. Dermed øker saltholdigheten.
Kilder med saltvann
Det finnes kilder med saltvann like ved sjøen. For noen år siden fryktet man at når nivået blir for lavt i sjøen, vil saltvann fra disse kildene trenge inn i større mengder. Det har hittil vist seg å være en ubegrunnet frykt. Siden 1960-tallet er noe av dette saltvannet blitt ledet over i Jordan-elva, og det reduserte faktisk saltholdigheten i Genesaretsjøen.
De senere år er været blitt mer ekstremt. Kanskje faller det ikke mindre regn enn før målt i millimeter. Men det kommer gjerne i form av sterke regnskyll en nokså sjelden gang, mens det tidligere kom regn oftere med mindre mengder hver gang. Dermed falt regnet ofte på jord som er gjennomvåt etter tidligere regn, og da vil forholdsvis mye av det renne videre til sjøen. Men når det faller kraftig regn over knusktørt land, vil forholdsvis mye av vannet trekke ned i jorden.
Går videre i grunnvannet
Endelig har regjeringen bøyd seg for presset om å ikke redusere vanntilførselen drastisk, særlig til jordbruket.
Det gjør ikke saken bedre at vann fra Genesaretsjøen siver ned i grunnvannsreservene og bidrar til at også de blir saltere. Det kan bety at de først blir ubrukelige til drikkevann, og etter hvert til og med til vanning i jordbruket. Det kan ende med at også det som tidligere var ferskvann, må avsaltes. Generelt er grunnvannet overpumpet, og står flere steder i fare for å bli sterkt tilsaltet av vann som siver inn fra Middelhavet pga. den lave vannstanden på grunnvannet.
Fritt etter en artikkel av Zafrir Rinat i Ha’aretz 20. februar 2002.
