Han har innsatt 5 nye ministre i det palestinske styret. Den viktigste posten er gått til Abd al-Razak al-Yihya. Han er 73 år gammel, og var i 30 år general den PLA (Palestinian Liberation Army), som nå er nedlagt. Det var palestinske bataljoner stasjonert i flere arabiske land. Hans oppgave skulle være å bringe alle milits-gruppene inn under sin kommando, slik at de ikke lenger fungerer mer eller mindre uavhengig av hverandre. Men det er lite sannsynlig at de vil bøye seg for det.
Så er det innsatt en ny justisminister, som skal sørge for at domstolene fungerer uavhengig av de andre maktsentrene. Få tror at han vil lykkes i særlig grad i den atmosfæren av trusler og korrupsjon som finnes.
En ny finansminister skal sørge for at økonomien blir kontrollerbar, slik at det ikke lenger går mye penger i private lommer eller til å finansiere terror. Men Arafat og hans styre har mange inntektskilder som ikke inngår i det offisielle budsjettet.
Den nye utdanningsministeren skal blant annet sørge for at det blir slutt på oppfordring til vold og jødehat i skolene. Forventningene i Israel er små.
Selv under så sterkt press som Arafat er utsatt for nå, har han bare ommøblert på maktposisjonene, men sikret seg at det ikke skjer noe effektivt.
Riktignok er antallet ministre redusert fra 32 til 21, og flere departementer er slått sammen, «for å spare penger». Men de «sterke» ministrene beholdt sin jobb, også de som vanlige folk mener er korrupte og tenker lite på hva folk flest trenger. Og noen av de ministrene som mistet jobben, fikk nye jobber «på departementsnivå», med den samme lønna og den samme bilen.
Uansett er det ikke i regjeringen de egentlige beslutningene blir tatt. De blir tatt i noe som kalles «lederskapet». Der sitter medlemmene av eksekutivkomiteen i PLO og lederne for de ulike fraksjonene. Så det Arafat har gjort nå, er å redusere betydningen av regjeringen enda mer. Og som før har han kontrollen i de foraene som virkelig teller.
Noen israelere håper at det palestinske styret kunne fungere bedre hvis Arafat blir utvist. Men ingen vet sikkert. Situasjonen når Arafat sitter ved makten, er i hvert fall helt låst.
Hovedkilde: Artikkelen Reformation av Ehud Ya’ari, Jerusalem Report datert 21. juni 2002.
