Full sensur
Under «Oslo-prosessen» slo dette ekstra sterkt ut. Høyresidens synspunkter, og fakta som kunne få folk til å tvile på at Arafat var en egnet fredspartner, ble ganske enkelt sensurert bort. For eksempel ble det ikke meldt på israelsk TV at Arafat holdt en tale i Stockholm i februar 1996, mens Shimon Peres var statsminister i Israel, der han gav oppskriften på hvordan araberne skulle ta knekken på Israel og erstatte det med en arabisk stat i hele Palestina. Den intifadaen som startet i september 2000, går etter den oppskriften: Trette ut israelerne psykisk til jødene fra Europa gir opp og drar fra Israel, og deretter ta knekken på de orientalske jødene som er igjen i Israel militært. – Israelske sikkerhetstjenester fikk bekreftet at det referatet som stod i noen få medier, blant dem den norske avisen Dagen, var ekte.
Religiøse emner og høyresidens synspunkter enten ble derfor oversett eller behandlet med lite forståelse og fiendtlighet.
At de religiøse og høyresiden ikke fikk komme til orde, førte til en sterk motvilje mot de store mediene i Israel fra en stor del – kanskje flertallet – av Israels befolkning. Det var en viktig del av den intense polariseringen i Israel i den perioden da statsminister Rabin ble myrdet.
Den eneste perioden da de religiøse og høyresiden kom til orde til en viss grad, var under valgkampene. Da måtte radio og TV slippe de ulike partiene til, selv om det ofte var tydelig hvilke sympatier programlederne hadde. Derfor førte de fleste valgkamper til en markert framgang for høyresiden.
Utestengt
Inntil for få år siden frarådet rabbinerne generelt de religiøse jødene å søke jobb innenfor mediene. Ryktespredning er synd, det har lett for bli en del av det i medier. Hele atmosfæren i mediene var nokså kjølig mot religionen, og de religiøse lederne ville ikke ha sine folk inn i det.
Men dette var ikke den eneste grunnen til at praktisk talt ingen religiøse jøder ble ansatt verken i radio eller TV. Mange dyktige folk søkte uten å bli innkalt til intervju. I 1998 søkte ei religiøs jente jobb i Hærens radio. Hun sendte to søknader, en hvor hun fortalte at hun var religiøs, en hvor hun ikke nevnte det. Radioen var bare interessert i den sistnevnte. Noen år tidligere sendte en gruppe ortodokse gutter med topp kvalifisering søknader om jobb som journalister. Noen fortalte at de var religiøse, de fikk ikke svar. De som ikke nevnte det, ble innkalt til intervju. Men da de kom dit med kippa (kalotten religiøse jødiske menn bruker), var de ikke aktuelle likevel.
«Piratradio»
I 1988 opprettet bosettere en radiostasjon, Arutz 7 (kanal 7). Den ble ikke godkjent, og fungerte som en piratradiostasjon. I perioder har den sendt fra et skip ute i Middelhavet. Venstresiden, særlig Meretz-partiet og dets leder Yossi Sarid, har kjempet hardt for å få politiet til å forhindre at folk skulle få kjennskap til fakta og synspunkter som ikke passet «fredsfløyen». Det har faktisk vært politiaksjoner mot radiostasjonen, med beslaglegging av utstyr.
For noen år siden godkjente Knesset (Israels Storting) radiostasjonen. Men Høyesterett (som på mange måter er en filial av Meretz) erklærte godkjennelsen for ulovlig.
Du kan finne nettstedet til Arutz 7 på www.israelnationalnews.com. I 1996 ble radio Kol Hai, med de ultra-ortodokse som målgruppe, godkjent. Begge disse stasjonene har fungert som treningssentre for religiøse journalister.
En ny trend
Kampen for at den sekulære venstresiden skal ha enerett til å bli reportere, er i ferd med å bli en tapt sak. De siste årene er det blitt mulig for enkelte religiøse å få jobb i israelske medier. I første omgang gjelder det Hærens radio, hvor 17 av reporterne nå er religiøse. Det er ca. fjerdeparten. Det er ungdom som siden går over i andre medier. I TV er det vanskeligere for religiøse å komme til. Men noen religiøse er kommet inn, og etter hvert vil det nok bli en mer naturlig sammensetning av reporter-staben der også.
En viktig grunn til den nye trenden, er at mange ortodokse miljøer for noen år siden besluttet å satse på media. De innså at det var en viktig måte å få innflytelse på. Utdanning, f. eks. i filmskaping, er opprettet. Strømmen av dyktige, religiøse mennesker ble så stor at den ikke kunne overses lenger. Noen sekulære har vel også innsett at den tidligere situasjonen ikke var særlig demokratisk.
Så selv om de religiøse reporterne ofte er blant de mest liberale i de religiøse miljøene, kommer både de religiøse og høyresiden mer til orde, og på en bedre måte, enn tidligere.
Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post 19. august 2002 av Miriam Shaviv.
