I hvilke land har en nyfødt størst sjanse til å bli 60 år? Israel og Sverige. Bare åtte prosent av de som blir født i disse landende, vil ikke bli 60 år. I USA er dette tallet 12,8 prosent.
Dette viser den siste rapporten for menneskelig utvikling som ble publisert av FN i år 2000. Denne rapporten rangerer verdens land, ikke bare etter økonomi, men også etter faktorer som helse, utdannelse og samfunn. Her blir Israel rangert på 22. plass, etter Spania, foran Hong Kong og Hellas. For å sammenligne er Saudi Arabia på 71. plass.
Men denne målingen viser ikke alle data. Forventet levetid er en svært viktig indikator. At Sverige er på førsteplass er ikke overraskende. Det er en rik, etablert stat med få immigranter og mange velferdsgoder. Men hva gjør det splittede Israel, som er involvert i krig og har et flertall innbyggere som har innvandret fra dyp fattigdom, på toppen av lista?
Forventet levealder ved fødsel er en av de høyeste i verden i Israel. Kun et fåtall land er foran. Forventet levetid er høyere i terrorrammede Israel enn i Norge, USA, Island, Finland, Storbritannia, Danmark, Tyskland, Irland og New Zealand. Forventet levetid for menn er den tredje høyeste i Israel, etter Japan og Island. Fordi forventet levetid er en indeks på både levestandard og helsetjenestene er dette et interessant faktum.
Israel gjør det også bra på andre områder. Årlig brukes omkring 3,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning og utvikling. –Dette er verdens høyeste. Økonomisk aktivitet blant kvinner sammenlignet med menn er ikke så høy som i Skandinavia, men er høyere enn i Sveits, Østerrike, Irland, Italia, Spania og Benelux-landene. I år 2000 hadde Israel den 10. høyeste andel av mobiltelefoner, og i dag er den uten tvil større.
I andre undersøkelser er det ikke så bra for Israel. På Gini-indeksen for ujevnheter i inntekt ligger Israel på annen plass, bare slått av USA. Når mann sammenligner gapet mellom de som tjener mest og minst ligger Israel på fjerde plass, etter USA, Australia og Storbritannia.
Israel har kommet så langt med et stort forsvarsbudsjett og en lav andel voksne som deltar i arbeidslivet. Hva kunne ikke landet fått til hvis det hadde fred med sine naboer som resulterte i at forsvarsbudsjettet ble mindre? Hva om andelen aktive i yrkeslivet var like høy som i andre vestlige land, og de offentlige utgiftene stod for 35 prosent i stedet for 51 prosent, som er gjennomsnittet i vestlige land? Hvis det var tilfellet, ville ingenting være umulig, oppsummerer Amnon Rubinstein.
