Her i landet vokser vi opp med skog. Hvert barn kjenner gran og furu, eik og bjerk. -Der måtte mennesker selv skape skog, grave et hull, sette en stikling i det, vanne den, følge den , beskytte den mot sandstormer i Negev og snøstormer i Galilea, verne den mot sykdom og stolt kunne si: Dette treet har jeg plantet den gang jeg kom hit som ny immigrant.
Slik begynte det hele, ikke med skoger i Russland og Polen, ikke med jungel i Afrika, en grønn plett i et ødelagt land, en skog hvor hver stikling har navn og fødselsår, en skog med visjoner og drømmer, en drøm om fuglesang og blomsterduft, om zionistiske røtter i Palestinas jord.
Siden hundretusener av jøder kom tilbake for å slå seg ned i den unge staten, har Jødisk Nasjonalfond med hjelp fra venner over hele verden hjulpet til med utviklingen: treplanting, jordforbedring, vannreservoarer, arbeidsplasser, infrastruktur for nye hjem. Tross engelskmennenes protester fortsatte man å kjøpe jord i Jisreeldalen og i Negev, og da grensene ble trukket opp av FN i 1947, var JNFs jordkjøp av vesentlig betydning for den nye staten.
Over 100 år er gått. Ørkenen er temmet, pionerene sang, jorden gav trær, landet ble grønnere år for år. Da den unge staten ble til, var det 5 mill. trær i landet, i dag 220 mill. hvorav 20 mill. i Negev. Et under er skjedd med menneskers hjelp. Profeten Amos ville sikkert ha gledet seg over det han fikk se i dag. Hør bare hva han spådde: «Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge opp de ødelagte byene og bo der og plante vingårder, drikke deres vin , dyrke opp hager og ete deres frukt. Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av det land som jeg har gitt dem, sier herren din Gud.»
