Den internasjonale krigsforbryterdomstolen

Den internasjonale domstolen i Haag, som har fungert i mange år, har tatt for seg tvister mellom stater. Men en ny domstol, som trådte i kraft 1. juli, tar seg av saker mot individer. USA har reservert seg mot å få sine soldater for denne domstolen av frykt for at den blir politisert.

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Mulige anklagere er alle stater som har undertegnet vedtektene, FNs sikkerhetsråd og anklagerne ved domstolen. Ingen har immunitet for tiltale ved domstolen.

Domstolen behandler folkemord, og likeså “forbrytelser mot menneskeheten” (mord, utryddelse, å gjøre folk til slaver, tortur og deportasjoner når noe av dette skjer i utstrakt grad og systematisk) og “krigsforbrytelser” (bl. a. tortur og gisseltaking).
Israel var i utgangspunktet positivt til denne domstolen. Erfaringene jødene har gjennom historien, og aller mest under 2. verdenskrig, tilsier at et internasjonalt rettssystem kan virke beskyttende på minoriteter. Men det som var tanken opprinnelig, er blitt ødelagt av politiske utspill:

I vedtektene er det forbud mot at en okkupasjonsmakt skal kunne “overføre, direkte eller indirekte, deler av sin sivile befolkning til det området den okkuperer”. Israel mener at dette gjelder, slik det var tenkt da det ble bestemt i den 4. Genevekonvensjonen, forbud mot å tvangsflytte folk. Men de fleste land mener at det også gjelder jødene på Vestbredden og i Gaza, som er flyttet frivillig inn i et område som de fleste land definerer som “okkuperte”, men hvor det har bodd jøder i århundrer Dermed er altså hver eneste jødisk bosetning intet mindre enn en krigsforbrytelse.

Det gjenstår likevel å se hvordan domstolen vil slå ut for Israels vedkommende. Palestinerne kan ikke bringe klager fordi de ikke er en suveren stat. Sikkerhetsrådet kan gjøre det, men USA vil forhåpentligvis forhindre det. Det eneste arabiske landet som har undertegnet avtalen, er Jordan. Og ellers er det ikke sikkert at ulike arabiske land vil begynne å bringe klager mot israelere, for da kan Israel bringe klager mot dem.

Det gjenstår å se hvor sterkt politisert domstolen blir.
For egen regning vil vi gjerne tilføye: Naturligvis skal israelere, dersom de gjør noe i en krigssituasjon som også andre lands soldater blir tiltalt for når de gjør det, bringes for retten og få samme straff som andre lands soldater får for tilsvarende handlinger. Det vi og israelerne reagerer på, er at israelerne vurderes langt strengere enn man vurderer Nato-soldatene i Afghanistan, for eksempel. Kilde: Et intervju Ina Friedman hadde i Jerusalem Report med professor Ruth Lapidot.

Forrige artikkelSamtaler med National Union
Neste artikkelTo israelere drept av Islamsk hellig krig
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no