Men det er anledning for arabere å melde seg frivillig til det israelske forsvaret. Og det er det faktisk en del som gjør. En av årsakene er bedre yrkesmuligheter: Militæret utgjør en større del av samfunnet i Israel enn i andre land. For eksempel leverer en stor del av bedriftene produkter og tjenester til forsvaret. Man må være sikkerhetsklarert for å få mange av disse jobbene. Det blir man ikke hvis man ikke vil gjøre militærtjeneste. Militæret i seg selv kan også være en fin karriere.
Det er også andre grunner: En del kristne arabere innser at de egentlig er i samme båt som jødene: Kristne under muslimsk styre har det sjelden særlig bra.
Tradisjonelt har en del beduiner meldt seg til tjeneste. De er ofte utrolig dyktige stifinnere: De kan finne fram i ørkenen, og de er dyktige til å tyde spor. Selv om en del arabiske medlemmer av Knesset og noen andre arbeider hardt for å få beduinene til å la være å melde seg, er det fremdeles en del som gjør det.
Druserne
Den eneste gruppen arabere som blir innkalt til forsvaret på linje med jødene, er druserne. De snakker arabisk, men har en egen religion. I den religionen inngår det at de skal være lojale mot staten de bor i. Druserne deler også jødenes erfaringer som minoritet i muslimske områder.
Dessverre har den israelske staten ikke behandlet druserne etter det de fortjener. Drusiske landsbyer er ofte meget fattige, og får lite penger av staten. Mange vil si at det er en av de store skandalene i Israel. Dessuten er det farlig, fordi det svekker drusernes lojalitet og kan i verste fall føre til at de fleste blir fiendtlige mot Israel.
For mange drusere blir derfor forsvaret den karriereveien de velger. Druserne er kjent som lojale og dyktige soldater. En uforholdsmessig stor del av Israels falne er drusere.
Kritikk fra palestinerne
Nå har Fatah, Arafats egen grein av PLO, utstedt en erklæring hvor de kommer med trusler mot Israels druser-samfunn. De beskylder drusiske soldater for å være mer grusomme enn jødene i møte med befolkningen på Vestbredden, og truer med mottiltak mot druserne.
Det er kjent at uforholdsmessig mange drusere tjenestegjør i grensepolitiet, som ofte er de som rykker ut når det er bråk og opptøyer på Vestbredden. Palestinerne har lenge kommet med anklager om at druserne er de mest grusomme, de mest vanskelige å snakke med og ofte de som opptrer mest uhøflig. De er også blitt beskyldt for å være raskere til å skyte enn jødiske soldater.
Den mest kjente druserlederen, tidligere minister Salah Tarif, avviser beskyldningene, og sier at han aldri har funnet bevis for dem. En israelsk forsker sier at dette er et ledd i palestinernes forsøk på å trekke de israelske araberne og druserne inn i sin kamp.
Det er en viss frykt i det drusiske samfunnet for terrorangrep rettet mot dem. Verken israelerne generelt eller druserne spesielt har tenkt i slike baner, så druserne er lite sikkerhetsbevisste på den måten. Det vil derfor kanskje være lettere for selvmordsterrorister å komme inn i drusiske områder.
Salah Tarif sier at det kan være uheldig at talsmenn for den israelske hæren ofte framhever at det var drusiske soldater som drepte den og den terroristen. Det kan noen ganger virke som om det er druserne som gjør det skitne arbeidet i den israelske hæren.
Men det er ikke noe nytt at palestinerne er negative til druserne, som mange nok betrakter som en slags forrædere.
