Iran er styrt av shia-muslimer. Alle arabiske land har hittil vært styrt av sunni-muslimer. Hvis det skal bli noe som ligner på demokrati i Irak, vil shia-muslimene (som er den største gruppen) få en dominerende stilling. Hvilke virkninger det kan få i andre arabiske land, er det ingen som vet. I Bahrain utgjør shia-muslimene 70 % av befolkningen, men er holdt utenfor styre og stell. I Saudi-Arabia er det også en stor shia-muslimsk gruppe, spesielt i de mest oljerike områdene, og de er undertrykt. Mange arabere frykter at shia-muslimene vil bli en slags femtekolonne for Iran. Men det er mange faktorer som tyder på at den frykten er ubegrunnet.
Kurderne er også en stor folkegruppe. De er jaget, drept og undertrykket.
Men dersom alle folkegruppene i Irak skulle få hver sin stat, eller utstrakt selvstyre, vil det begynne en ond sirkel av krav og motkrav om makt og ressurser, og det vil bli en uløselig knute. Kanskje løsningen er privatisering, uten å gjøre forskjell mellom etnisk og religiøs bakgrunn?
Dersom det skulle lykkes å få til noe som er noenlunde vellykket i Irak, vil det øke presset på herskeren i Syria ytterligere. I heldigste fall kan det bli en demokratiseringsprosess der også.
Det gjenstår å se om reelt demokrati er mulig i muslimske samfunn generelt og i den arabiske verden spesielt.
