De ulike systemene har hatt til dels helt forskjellig pensum i skolen. Mange av de religiøse elevene har lært svært lite grunnleggende stoff: Matematikk, språk og andre basisfag. De har lært desto mer om jødedommen. Nå forsøker undervisningsminister Limor Livnat å standardisere pensumet noe mer, slik at alle systemene må ha en del basisstoff med i undervisningen.
De israelske araberne
Det er dessverre et faktum at de israelske araberne kommer dårlig ut på de fleste statistikkene i Israel. Nå har vel ikke vi nordmenn så veldig mye å skryte av med hensyn til våre egne minoriteter, verken samer, tatere eller nyere minoriteter, til tross for at de ikke har vært fiendtlige i utgangspunktet. Men i hvert fall: Det er mange problemer for den arabiske minoriteten i Israel.
Her i Norge er det bred enighet om at dersom innvandrer-ungdommen skal ha noen muligheter i det norske samfunnet, må de lære seg skikkelig norsk. Det er det samme i Israel også: Skal det bli noe som ligner på likestilling for araberne, må ungdommen lære å mestre hebraisk skikkelig.
Men slik systemet er, har arabisk ungdom store handicap. Det arabiske samfunnet får selv i stor grad bestemme pensumet i skolene. Og da blir det til at undervisningen og de viktigste prøvene er på arabisk.
Hebraisk, det språket man må kunne for å lykkes i Israel, er andre språk. Og undervisningen begynner ikke før elevene kommer i ungdomsskolen. Å legge så stor vekt på arabisk til fortrengsel fra hebraisk kan være pent som et uttrykk for respekt for minoriteten. Men i praksis fører det til at mange arabiske ungdommer ikke klarer å skaffe seg høyere utdanning og gode jobber. Studier på universiteter og høyskoler er stort sett på hebraisk, likeså yrkeslivet.
I praksis blir det bare de dyktigste elevene som klarer å skaffe seg skikkelige hebraisk-kunnskaper. Og selv disse elevene har et handicap når de kommer inn på studier: Pedagogikken i arabiske skoler er ofte gammeldags og dårlig egnet til å forberede elevene på de frie studieformene høyere utdanning bruker.
Dessverre får den arabiske ungdommen lite hjelp av dem som burde vært opptatt av at de lykkes. Den arabiske eliten av advokater, professorer og medlemmer av Knesset, som selv har lykkes i det israelske samfunnet, har (som gruppe betraktet) vært mest opptatt av å isolere araberne fra samfunnet ved at alt skal foregå på arabisk. Dermed dømmer de ungdommene sine til å fortsette å mislykkes. – Det er, som sagt, den samme problematikken som vi kjenner fra innvandrerungdommen i Norge.
Et eksempel på holdningen hos den arabisk eliten kan vi finne i en artikkel av professor Majid al-Haj ved universitetet i Haifa. I den israelske avisen Ha’aretz skrev han 16. november 2001 om den «farlige» situasjonen hvor «den unge generasjonen [arabere] bruker mer tid på å lære hebraisk som den beste veien til å lykkes på universiteter og i yrkeslivet».
Selvsagt er det rimelig at arabiske foreldre ønsker at deres barn skal lære deres eget språk og kultur. Men det må være «halvt om halvt». Hebraisk må inn i langt større grad, helt fra første klasse.
Dersom den arabiske ungdommen lærer hebraisk flytende, kan det litt etter hvert skape en situasjon hvor forskjellene mellom de to folkegruppene blir redusert.
Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post 31. august 2002.
