Som kjent ble 19 unge israelere drept i en terror-aksjon i Netanya søndag 22. januar [1995], og over 60 ble såret. Selve hendelsen ble så grundig beskrevet at vi ikke går nærmere inn på den. Men litt om reaksjoner, spesielt blant arabere, synes vi hører med. Episoden viser bl. a. tydelig at PLO ikke har villet gjøre noe for å stanse terroren.
Organisasjonen Islamsk Jihad har oppgitt navnet på de to skal ha stått for udåden, og har påtatt seg ansvaret, som det heter. I Gaza-stripen samlet tusener av mennesker seg utenfor hjemmene til de to selvmords-terroristene. De ville vise sin sympati med familiene og feire angrepet.
PLO har trolig forstått at med dette er en full dreining av israelsk politikk blitt en mulighet. Antakelig har det virket ekstra sterkt at Israels president, Ezer Weizman, gikk offentlig ut og tok til orde for at forhandlingene med PLO skal legges på is inntil videre. Det virker nok også inn at Israel igjen har avstengt Gaza og Vestbredden.
Nabil Sha’ath, som er PLOs forhandlingsleder, sa derfor, ifølge telegram-meldinger gjennom NTB: «Alle som har vært innblandet vil bli stilt til ansvar, og denne gangen blir det ikke en forestilling på to-tre dager.» Med det har Sha’ath åpent innrømmet hvordan PLOs «kamp mot terror» har vært ført hittil. Det gjenstår å se hva som skjer nå. PLO har, fram til dette, ikke straffet noen skikkelig for terror mot Israel, og har ikke utlevert noen terrorist til Israel.
Dette er også en passelig bakgrunn for å kommentere utsagn av typen «de som kritiserer PLO for ikke å stanse terroren, glemmer at den sagnomsuste israelske hæren ikke klarte å stanse terror-episoder». Vi kan jo sammenlikne med den tyske okkupasjonen av Norge, da det var atskillige episoder som tyskerne ville kunne beskrive som «terror». Men ingen forventet at denslags skulle fortsette da nordmennene ble herrer i eget hus. Og det gjorde det da heller ikke.
Men i Gaza går fanatiske muslimer åpent rundt med våpen. Det kan umulig bli fred under slike forhold. Og når man dertil ikke blir straffet skikkelig for terror, er resultatet gitt.
Fordømmer Arafat terroren?
I mediene er det sagt at Arafat fordømmer terroraksjonen. Men meldingene sier at det var en av hans rådgivere, den israelske araberen Ahmed Tibi, som sendte ut erklæringen. Israel har forlangt at Arafat selv skulle stå fram på TV og fordømme terror helt konkret. Det er et spørsmål hvor mye autoritet han nå har igjen i det palestinske samfunnet. Men hadde han gjort klart at han mente alvor i starten av prosessen, kunne mye vært annerledes.
I kombinasjon med latterlig lave «straffer» for terror mot jøder, har arabere flest trolig oppfattet poenget: PLO har egentlig veldig lite imot at jøder blir drept, men politisk press fører til tomme ord hvor man går imot terror, uten å bry seg nevneverdig i praksis.
Denne artikkelen var altså fra Midtøsten i fokus nr. 1-1995, mens Yitzak Rabin var statsminister og Shimon Peres utenriksminister i Israel.
