De tyske jødene var, og til dels er, oppfattet som noe for seg selv i Israel. I et land hvor klesdrakten er meget uformell, markerer de tyske jødene seg med en mer formell klesdrakt. Det har gitt opphav til det kallenavnet som brukes på dem: En tysk jøde i Israel er en yekke. Det er det samme ordet som vi har på norsk i jakke, et plagg som mange israelere bruker lite. Ordet er nå blitt aktuelt fordi Amram Mitzna, den nye lederen av det israelske Arbeiderpartiet, er en yekke, selv om han riktignok komme fra en familie som har lagt mer vekt enn mange andre på å bli integrert i det israelske samfunnet.
Historier
Det finnes mange historier som gjør seg lystig over yekkene. En historie er fra en kibbutz i 1930-årene. Noen tyske jøder, tidligere akademikere, var blitt sendt dit. De holdt på med noe graving, og hadde lite maskiner. Derfor organiserte de en kjede som sendte bøtter med sand fra mann til mann. En fremmed som kom dit, hørte en underlig lyd, som et slags brus. Da han kom helt borttil, hørte han hva det var. For hver enkelt bøtte en av yekkene tok imot eller sendte videre, sa han til sin nabo: «Tusen takk, herr overrettssakfører. Værsågod, herr professor. …..»
De har vært regnet som lite praktiske. En yekke reiste med tog fra Haifa til Nahariya. På toget satt han med ryggen i kjøreretningen. Etter turen klaget han over at han ble litt svimmel av det. «Men rett overfor der du satt er det jo et sete som vender i riktig retning. Hvorfor spurte du ikke om noen der ville bytte plass med deg?» spurte en. «Problemet var at det ikke satt noen der,» sa yekken, «jeg hadde ingen å spørre.»
Fremmede i Israel
De tyske jødene kom til Palestina/Israel som flyktninger, og opplevde livet der som hardt. Som vi så i historien om kibbutzene, måtte mange jobbe i Israel i yrker som lå temmelig fjernt fra det de var vant med. De fleste følte seg ikke hjemme. De ønsket egentlig å være i Tyskland, men det lot seg jo ikke gjøre. Mange av dem, kanskje de fleste, ønsket lenge ikke å bli integrert i den israelske kulturen. De så på den som dårligere enn deres egen. – Israels første statsminister, David Ben-Gurion, sa en gang at dersom de ikke hadde vært jøder, ville de ha støttet Hitler.
Ikke politikk
Men selv om mye gikk på tvers, satte de tyske jødene seg ikke ned og sturte (slik palestinerne har gjort). Mange av dem har gjort det bra i Israel som leger, advokater, professorer, embetsmenn, industriledere, avisredaktører og en rekke andre yrker.
Men få av dem har forsøkt seg i politikk. Den mest kjente er Yosef Burg, som mangeårig statsråd for NRP (det nasjonalreligiøse partiet). Han er for lengst ute av bildet. Hans sønn, Avram Burg, er nå det som svarer til vår stortingspresident. Men ellers har det vært få yekker i politikken.
Kanskje kan Mitzna bane veien for flere yekker også i politikken. Etter mange år er mange av dem nå mye mer integrerte i det israelske samfunnet enn tidligere.
Hovedkilde: En artikkel av Tom Segev i Ha’aretz 22. november 2002.
