Bekymring for krigen mot Irak

Et stort flertall av israelerne støtter den krigen mot Irak som de fleste regner med at USA, Storbritannia og kanskje også andre vil føre i løpet av våren. Mange håper at den skal føre til at Irak blir demokratisk, og at dette skal føre til en bølge av demokrati og moderasjon i arabiske land. Det er sikkert delte meninger om hvor realistisk dette er. Men det er jo tillatt å håpe.

Raketter
Men i en slik krig er det også mye som kan gå galt for Israels egen del. I den forrige runden av krig mellom Irak og andre land, i 1990-91, sendte Irak 39 raketter mot Israel. Utrolig få israelere ble drept av rakettene, men det ble betydelige skader på bygninger og annen infrastruktur. Og det har selvsagt sterke psykiske virkninger for befolkningen å bo et sted som man vet er mål for rakettangrep.
Forrige gang fryktet israelerne at rakettene skulle inneholde giftgass eller farlige sykdommer, blant annet er det kjent at Irak har store mengder av smittestoffer av den meget farlige sykdommen miltbrann. Hva Irak vil forsøke å gjøre denne gangen, kan ingen utenforstående vite. Israel har store mengder vaksiner mot noen aktuelle sykdommer, og alle innbyggerne har hver sin gassmaske.

En av forskjellene mellom forrige gang og denne gangen, er at Israel denne gangen regner med å ha et bedre rakettforsvar. Forrige gang hadde Israel Patriot-raketter som skulle skyte ned innkommende raketter. Patriot-rakettene viste seg svært lite effektive i praksis.
Denne gangen er det meste av Israel dekket av Arrow-raketter. Under øvelser har disse rakettene truffet innkommende raketter høyt oppe og langt unna, og håpet er at de vil klare å forhindre at eventuelle angripende raketter vil nå fram til målet i Israel. Israel har Patriot-raketter denne gangen også, og de skal være vesentlig forbedret siden sist.

Terror
I en periode nå har Israel lykkes med å forhindre de aller fleste selvmordsbomberne fra å utføre sin uhyggelige gjerning i Israel. Men dels kan slike tiltak neppe noen gang bli hundre prosent effektive. Og dels kan terror-organisasjoner allerede ha terrorister på plass i Israel, men beholder dem “sovende” i påvente av en ekstra viktig situasjon slik som en krig kan oppfattes. Israel må derfor være forberedt på at en terrorbølge vil ramme landet i forbindelse med krigen.

En ekstra frykt er et mega-angrep. Angrepet i New York på World Trade Center var et slikt mega-angrep, der et stort antall mennesker ble drept. Våren 2002 var det et forsøk på å starte en kjempebrann på Pi Glilot, en stor lagerplas for brennstoff og drivstoff av mange slag. Hadde dette angrepet vært “vellykket”, ville hundrevis eller kanskje tusenvis av israelere ha blitt drept, ifølge eksperter. For i det lille og tett befolkede landet lå disse lagrene altfor nær store folkemengder, og nær hovedveien langs kysten.

En ekstra frykt er hva Israels egne arabere vil finne på. Stemningen blant dem er blitt mer og mer anti-israelsk i den senere tid. Under tidligere kriger har denne folkegruppen opptrådt passivt, og til dels kommet med direkte støttetiltak som å melde seg frivillig i betydelig antall til å utføre arbeid som mobiliserte jødiske soldater ikke kan utføre (innhøstning på gårder, sanitetsarbeid og annet). Hvordan det vil gå denne gangen, er en stor usikkerhetsfaktor.

Angrep i nord
Hizbollah, en stor muslimsk i Libanon, har store mengder raketter som kan nå mange mål i Nord-Israel. Det er frykt for det vil sette i gang et storstilt angrep som tvinger Israel til å gå til full krig i Libanon. I verste fall kan også Syria bli innblandet. Israel regner med å kunne vinne en slik krig, men mange mennesker vil bli drept.

Panikk i Israel
Noe av det myndighetene frykter mest, er at rykter og ulike former for angrep skal føre til panikk i store deler av den israelske befolkningen, i hele landet eller i de store byene. Dersom nesten hele befolkningen i Tel Aviv plutselig skulle begi seg ut på veiene i panikk for å komme seg bort fra byen, kan det få store og triste konsekvenser.
Myndighetene i Israel legger derfor stor vekt på å ha en omfattende og troverdig informasjonstjeneste som kan veilede befolkningen på en god måte.

Israel er godt forberedt på hva som kan skje under den kommende krigen. Men det er aldri mulig å sikre seg mot alt som kan skje.

 

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkel“Sharon foreslo regjering uten Shas”
Neste artikkelIsrael venter en krig mot Irak innen mars
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise