Ortodokse og ultra-ortodokse

Som kristendommen og andre religioner er jødene delt i mange religiøse retninger. Hovedretningene er reform, som står meget sterkt i USA. De tilpasser de gamle reglene til det de finner rimelig å praktisere i vår tid. Konservative er gjennomsnittlig noe strengere enn reform-jødene, men ligner ellers mye.

De ortodokse er strenge med å følge Bibelens regler og tolkningene av dem fra Talmud og tradisjonen ellers. Også de tilpasser seg tiden, men har langt sterkere begrensninger på hvordan det kan gjøres og hvilke regler som gjelder. I Israel er denne retningen nesten enerådende blant de religiøse jødene. Resten av artikkelen handler om de ortodokse i Israel.

Moderne ortodokse (nasjonal-religiøse)
Det finnes alle mulige slags varianter og kombinasjoner av hva ortodokse jøder tror, mener og gjør. Men en hovedtendens er at de moderne ortodokse også er opptatt av nasjonale verdier. De støtter i stor grad høyresidens synspunkter i konflikten med araberne (jødiske bosettinger på Vestbredden og i Gaza, en hard politikk overfor palestinerne m.m.). De gjør militærtjeneste, og utgjør en uforholdsmessig stor del av dem som melder seg frivillig til farlige og krevende stillinger i militæret. De deltar i studier og yrkeslivet på linje med den sekulære (ikke-religiøse) befolkningen, selv om de ofte også bruker noe av sin tid på religiøse studier og oppgaver.

Det partiet som vesentlig består av slike jøder, er NRP (det nasjonal-religiøse partiet). Men mange moderne ortodokse stemmer også på andre partier på høyresiden (Likud, National Union). Noen, særlig de som har orientalsk bakgrunn, stemmer også på Shas (men det er blitt færre av dem nå enn tidligere).

Et mindretall av dem stemmer med partier på venstresiden. Et eksempel på det er rabbiner Michael Melchior.

Ultra-ortodokse (haredim)
I den tiden da staten Israel var ny, ble det bestemt at de som studerer jødisk teologi på fulltid, skal slippe å gjøre militærtjeneste. Den gangen gjaldt det noen hundre menn, mange av dem høyt begavede på sitt felt.

Men etter hvert begynte noen ortodokse retninger i Israel å legge opp livsstilen etter dette. Resultatet er at i noen retninger i Israel studerer en stor del av mennene teologi på heltid hele livet. De gjør altså ikke militærtjeneste, og de kommer aldri ut i yrkeslivet, men lever på offentlige trygder og på penger som deres bevegelse har samlet inn i USA eller andre steder. Når så disse svært ofte har mange barn, blir resultatet fattigdom, i hvert fall på materielle ting. Men mange ultra-ortodokse mener at de har åndelige verdier som oppveier den materielle fattigdommen.

De ultra-ortodokse har også egne skoler. Mange sekulære mener at disse skolene får altfor mye penger i forhold til elevtallet. Noen av skolene har hatt veldig lite opplæring i “verdslige” fag som matematikk og engelsk. Andre er regnet som glimrende skoler.

De ultra-ortodokse har også vært nøye med at jødiske lover for sabbat, kosher mat (tillatt etter de religiøse lovene) og andre lover skal gjelde for hele det jødiske samfunnet i Israel. Butikker er stengt, offentlige transportmidler står, osv.

Summen av dette virker en sterk irritasjon i resten av befolkningen i Israel: Her er en stor befolkningsgruppe som lever av trygder fra staten, men de nekter selv å delta i militærtjenesten og yrkeslivet, og samtidig vil bestemme over resten av befolkningen.

Militærtjenesten har en førstegangstjeneste på 3-4 år og en årlig “rep” på kanskje en måned. Den tar mange år av israelske menns liv, og er ofte farefull. Dette unndrar altså svært mange haredim seg.

De ultra-ortodokse svekket
Etter dette valget er de ultra-ortodokse ikke lenger “på vippen” i Knesset. Dessuten opplevde det største av disse partiene, Shas, en sterk tilbakegang ved valget. Deres innflytelse i politikken er derfor sterkt svekket. Shinui nektet å være med i regjeringen dersom noe ultra-ortodokst parti skulle være med. For første gang på lenge er det derfor dannet en regjering hvor ingen ultra-ortodokse er det, bare det nasjonalreligiøse NRP.

Avtale mellom NRP og Shinui
Shinui har først og fremst vært rettet mot de ultra-ortodokse, og har spilt på misnøyen med dem. De moderne ortodokse og deres parti NRP vekker langt mindre irritasjon.

Når Shinui nå er kommet i en ansvarlig posisjon (regjeringen), vil den forsøke å komme fram til ordninger som alle parter kan leve med, men som fjerner de viktigste irritasjonsmomentene. Det kan gjøres ved å få til avtaler på ulike felter med NRP. De står også haredim nær nok til at de kan få til løsninger som ikke rammer altfor hardt.

Konfliktfelter
Sabbaten: Ingen vil nekte noen å overholde alle sabbatsreglene for sin egen del. Spørsmålet er hvor mye staten skal påtvinge alle (eventuelt alle jøder) gjennom lovverket. Antakelig blir butikker fortsatt stengt på sabbaten, mens andre steder (restauranter, kinoer m. m.) i større grad får være åpne. NRP går inn for at også søndag skal være fridag i Israel, det vil gjøre det lettere å holde stengt på sabbaten (lørdag). Men i og med at sabbaten begynner fredag kveld, vil fredagen måtte bli redusert som arbeidsdag. Med søndagen fri vil det da bli to og en halv fridag. Det er en tanke andre partier har stor sympati for, men de fleste mener at det blir dyrere enn landets skrantende økonomi tåler. NRP vil gjøre opp for dette ved å ta lengre arbeidsdager fra mandag til torsdag, men det gjenstår å se om forslaget går gjennom.

Militærtjeneste: Det ligger nok i kortene at langt flere haredim må gjøre en eller annen form for militærtjeneste. Ikke nødvendig like lang som andre, og tjenesten må tilrettelegges slik at deres strenge regler for sabbat, kosher mat, skille mellom kjønnene osv. blir respektert. Men det omfattende fritaket blir nok redusert. Det vil kanskje føre til at flere begynner i vanlige jobber også.

Barnetrygd: Barnetrygden per barn har vært større for dem som har mange barn (mer enn tre) enn for dem som har få. Det har først og fremst kommet haredim og de israelske araberne til gode. Mange ønsker å endre på dette, å gjøre den mer “flat”. Hvor stor endringen eventuelt blir, gjenstår å se.

Støtte til skoler og pensum i skoler: Det er grunn til å anta at reglene for støtte vil forhindre at haredi skoler blir favorisert. Arbeidet med å sikre at alle skoler underviser i et felles kjernepensum, vil trolig også fortsette og bli utviklet.

Spenning mellom ortodokse
Akkurat nå er de ultra-ortodokse meget sinte på de nasjonal-religiøse fordi de har gått inn i denne regjeringen, med de forandringene som ligger i kortene. Men NRP mener at det kan bli bedre ordninger for alle religiøse dersom de har “en hånd med på rattet”, så politikken ikke bare blir bestemt av sekulære politikere.

 

 

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelGjenopptar pengestøtte til terroristers familier
Neste artikkelTo terrorister drept
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise