Caroline Glick er fast journalist i Jerusalem Post. Hun er amerikansk statsborger. Hennes synspunkter ligger på høyresiden. 21. mars hadde hun en artikkel iJerusalem Post, der hun forteller at hun er en av de journalistene som følger den amerikanske hæren i Irak. Men det var ikke lett for henne å komme dit.
Hun søkte visum til Kuwait som amerikaner og reporter for Chicago Sun-Times, som blir eid av den samme bedriften som eier Jerusalem Post.
Kuwaiterne hadde disse dataene, og kunne lett slått seg til ro med det. I stedet utstedte de en erklæring om at den som sender noen rapport fra Kuwait til noe israelsk medium, vil bli stilt for retten for brudd på straffeloven.
Da Glick kom til Kuwait, gjorde hun noen observasjoner. En var at det var få kuwaitere å se. De har overlatt arbeidet med å drive landet til folk fra Filippinene, India, Pakistan, Egypt og Bangladesh. Men det er ingen palestinere der lenger. Alle 250.000 palestinere ble jaget fra landet i 1991 etter at styrker fra koalisjonen frigjorde Kuwait. [Grunnen var at PLO og palestinere flest hadde støttet Saddam og hans styrker.]
Da journalistene kom til Kuwait, var det en formsak å bli akkreditert som reporter. Det gjaldt alle journalistene unntatt Glick. Dermed kunne hun heller ikke bli akkreditert av amerikanerne. Grunnen var at hun skriver for israelske medier.
Hun fikk vite av en amerikansk offiser at kuwaiterne ville kjøre henne til flyplassen og sende henne hjem. Hun sjekket derfor ut av hotellet hun bodde på og dro av gårde sammen med en israeler hun møtte til hans hotell. Han var registrert som en ungarer som arbeider for peruviansk TV.
Den amerikanske ambassaden la press på kuwaiterne. Til slutt fikk Glick lov til å bli akkreditert mot å skrive under på at hun ikke skulle rapportere for noe israelsk medium mens hun var i Kuwait. Etter å ha konferert med sin redaktør skrev hun under. For det meste av tiden skulle hun ikke være i Kuwait, men i Irak, som en del av en amerikansk styrke.
Da hun skulle skrive under, ble hun forhørt av en kuwaiter som var født og oppvokst i USA. Han ville ha henne til å skrive under på at hun heller ikke skulle sende til Israel fra Irak. Hun svarte at hva hun skulle gjøre i Irak, ville hun ikke drøfte med noen kuwaiter.
Hvorfor reagerer kuwaiterne slik, spør Glick? Det kan ikke være av kjærlighet til palestinerne, for de hater palestinerne og har (som nevnt) utvist dem. Glick ble styrket i sin tro på at selve rotgrunnen til konflikten i Midtøsten er at den arabiske verden er som besatt av å avvise Israel. [Og dette til tross for at de arabiske landene har fordrevet og frosset ut praktisk talt alle sine jøder, de fleste til Israel. Det bodde riktignok svært få jøder i akkurat Kuwait.]
