En stor del av haredim har levd i fattigdom, på grensen til nød, på forhånd. De nedskjæringsforslagene som er kommet, vil ramme dem spesielt. Haredim har gjerne mange barn. En familie med 8 barn under 18 år får etter dagens satser vel 7.500 kroner i måneden i barnetrygd. Når nedskjæringene er fullført i løpet av noen få år, blir beløpet bare på vel 1.800 kroner, en reduksjon på over 75 %. Det vil bringe en stor del av de barnerike familiene ut i ren nød. De foreslåtte satsene ligger lavere enn i nesten noe annet vestlig demokrati.
Bevilgningene til de ultra-ortodokse utdanningsinstitusjonene skal også kuttes så drastisk at en stor del av dem må legge ned, helt fra barneskolene og til teologiske skoler for gifte menn.
Man kan forstå at alle grupper av det israelske samfunnet må bære sin del av byrden slik situasjonen er. Men tiltakene rammer haredim så mye sterkere enn andre at de må være drevet av et ønske om å straffe haredim, mener fast spaltist i Jerusalem Post, Jonathan Rosenblum.
I statsbudsjettet for 2002 var det mer enn halvannen milliard kroner i støtte til teologiske utdanningssteder. I forslaget er mer enn 80 % blitt kuttet.
Grunnskolene generelt får oppleve store kutt. Men kuttene i de religiøse skolene er langt større enn i andre skoler. Og kuttene kommer i et nivå som på forhånd var lavere enn det burde være.
Titusener av haredi menn studerer teologi hele livet. Det nest største partiet i regjeringen, Shinui, og mange andre israelere, mener at det er altfor mange og vil tvinge de fleste av dem ut i arbeidslivet. Det kan man ha forståelse for. Men det står ingen arbeidsplasser og venter på dem. 250.000 israelere er i dag arbeidsledige. En stor del av de som allerede er ledige, har høyere utdanning på de aktuelle feltene enn haredi teologistudenter har noen mulighet for å skaffe seg på kort eller middellang sikt. Alternativet til teologistudier vil for de fleste være – ingenting. Det er heller ikke noe i budsjettet som gir disse menneske løfte om noen alternativ utdanning.
Siden haredim allerede er blant de fattigste i det israelske samfunnet, er det forholdsvis mange av dem som ikke har bil. Mange av dem bor på noe avsidesliggende steder, fordi der er bokostnadene lavest. Resultatet er at haredim rammes hardere enn andre av økte priser på offentlig transport.
Summen av alt dette er at titusener av haredi barn hver dag vil måtte legge seg sultne og gå på skole på tom mage. Det er realistisk å vente utstrakt sult.
Fritt etter en artikkel av Jonathan Rosenblum i Jerusalem Post 15. april 2003. Rosenblum er ultra-ortodoks og fast spaltist.
