I 1978 var Begin-regjeringen i Israel i gang med å forhandle med Egypt om det som siden ble en fredsavtale. Statsminister Menahem Begin ringte til Ariel Sharon og bad om råd fra ham som minister og framstående militær. Spørsmålet var hva Sharon mente om at Israel skulle gi land (Sinai) for fred med Egypt. Sharon anbefalte at avtalen ble inngått, og stemte siden for avtalen i Knesset. Flere regjeringsmedlemmer (blant annet Yitzak Shamir og Moshe Arens) stemte imot.
Det var Sharon som, i egenskap av forsvarsminister, sørget for at de israelske bosetningene i Sinai ble avviklet.
Ved det viste Sharon at han er i stand til, og villig til, og inngå kompromisser for å oppnå fred.
Så langt etter lederartikkelen i Jerusalem Post. Bakgrunnen for at forhandlingene i det hele tatt kom i gang, var at Israels etterretning oppdaget et attentat-forsøk mot Egypts president Anwar Sadat, og advarte ham mot det. Dette at Israel reddet Sadats liv, satte i gang en prosess.
