I en artikkel 15. mai forteller hun at hun nylig hadde hatt en hyggelig lunsj med en ledende (senior) diplomat fra et vestlig land. På slutten av samtalen sier diplomaten: «Jeg har vært i Israel i to år og har aldri snakket med noen som har slike synspunkter som deg.»
Glick ble temmelig forbauset, og sa til ham at ut fra siste valg og det som finnes av meningsmålinger, deler et flertall i Israel mange av hennes synspunkter. Og alle som har vært i Israel, vet at det ikke er vanskelig å få israelere til å si hva de mener. Men disse vestlige diplomatene snakker altså ikke med «folk flest» i det hele tatt. Han innrømmet det for så vidt da han fortalte at diplomat-kolleger hadde rost ham for det «motet» han viste ved å ha en fredelig lunsj med en israelsk journalist (med «farlige» synspunkter)!
Det betyr igjen at den regjeringen denne diplomaten representerer, utformer sin politikk og vil påtvinge Israel den uten å ha hørt hva den jevne israeler er opptatt av og redd for. (Frykten er en sterk faktor blant jødene i Israel. Den er reell og godt begrunnet.)
Det ser ut som et mønster i de store mediene her hjemme også: Man kan forholdsvis ofte finne gjengitt synspunkter til israelere på venstresiden, særlig når de kritiserer Israels offisielle politikk. Og man kan forholdsvis ofte finne synspunktene til ytre høyre og sterkt religiøse, det brukes til å gi Israels synspunkter et skjær som er latterlig i mange nordmenns øyne. Men en skikkelig gjengivelse av hva det israelske sentrum og moderate høyre mener, er sjelden.
Men slike synspunkter er blant dem vi forsøker å formidle her på dette nettstedet.
