Da hennes artikkel ble skrevet, noen få dager før mai utløp, hadde det vært gjennomsnittlig 12 terrorangrep mot israelske mål per dag så langt i måneden. Det inkluderte selvmordsbombere, væpnede terrorister som klarte å ta seg inn i israelske byer, skyting mot biler, angrep med granater og panservernraketter, bombekastergranater, rakettangrep, overfall og knivstikking.
Den israelske marinen stanset nylig en båt som var på vei til Gaza. Den hadde med seg mye våpen. Den hadde også med seg 36 CD-plater med instruksjoner om hvordan man lager bomber, raketter og forskjellige andre typer eksplosiver. Og likeså om hvordan man kan klare å drepe flest mulig ved selvmordsangrep på busser.
Den nye palestinske statsministeren, Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen) har gjentatt for n’te gang at han ikke har tenkt å treffe noen tiltak mot terrorgruppene. Han kan inngå en avtale om midlertidig å stanse angrepene mot Israel. Men han vil ikke avvæpne dem og oppløse dem. «Vi vil aldri ha borgerkrig,» sier han.
Abbas sier det diplomatisk. En annen av toppene i det palestinske styret, Saeb Erekat, sier det mer rett ut: Abbas forsøker å få Hamas og Islamsk Jihad til å gå med på å vente med mer terror til etter at en palestinsk stat er opprettet. «Vi trenger to år i en fredelig, meningsfull fredsprosess.» [Deretter kan terroren begynne igjen, tydeligvis.]
Mens alt dette skjer foran våre øyne, har Israels regjering godtatt «veikartet» fra «kvartetten» (USA, EU, FN og Russland) om at en palestinsk stat skal opprettes i nær framtid. Noen av ministrene stemte for det selv om de sa at «veikartet» er i strid med Israels nasjonale interesser. De unnskyldte seg med at Bush-administrasjonen har godtatt å «overveie» Israels presiseringer når avtalen gjennomføres, selv om den amerikanske utenriksministeren har sagt at det ikke vil bli noen forandringer i «veikartet».
«Veikartet» tvinger Israel til å godta i utgangspunktet, før forhandlinger begynner, at en palestinsk stat skal opprettes i områder som Israel har minst like stor lovlig rett på som PLO. [Mange israelere oppfatter folkeretten nokså forskjellig fra det som er vanlig i Norge.]
Ifølge «veikartet» skal ikke Israel få lov til å ta de nødvendige skritt for å forsvare sine innbyggere. Palestinerne derimot skal bare komme med uttalelser om at de er imot «væpnet aggresjon» mot Israel.
Palestinerne skal heller ikke måtte erklære at de har godtatt at Israel har rett til å eksistere som en jødisk stat. Veikartet krever heller ikke at palestinerne skal oppgi sitt krav om at millioner av palestinere skal kunne bosette seg i selve Israel («rett til å vende tilbake»).
Israel har følt seg presset til å godta «veikartet». Det amerikanske utenriksdepartementet gikk inn for å nekte Israel lånegarantier og militær støtte hvis Israels regjering ikke godtok at en palestinsk stat skal opprettes innen dette årets slutt.
Siden Bush ble president har mange israelere, inkludert Glick selv, ansett ham som den beste vennen Israel noen gang har hatt i Det hvite hus. Men de handlingene vi nå ser, vil hun anse som direkte fiendtlige mot Israel, og vil sette et spørsmålstegn ved hele vennskapet. Ingen tidligere amerikansk president har snakket så klart om en palestinsk stat som Bush har gjort.
Den første gangen Bush kom med et slikt krav, var 29. august 2001. Det var 36 timer etter at Saudi-Arabias ambassadør i USA, prins Bandar, hadde overlevert et sterkt fiendtlig budskap fra kronprins Abdullah [den egentlige herskeren i Saudi-Arabia]. Ifølge det som har lekket ut, informerte ambassadøren den amerikanske sikkerhetsrådgiveren Goldoleezza Rice om at fordi administrasjonen støtter Israel, føler kronprinsen «at han ikke kan fortsette sine forbindelser med USA.»
Deretter støttet USA en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som for første gang støttet tanken om å opprette en palestinsk stat. Bush har riktignok godtatt at Israel har rett til å forsvare seg. Men han har alltid sørget for å begrense denne retten så mye at Israel ikke har kunnet vinne noen avgjørende seier.
Bush-administrasjonen nekter å godta at terror mot Israel kan sidestilles med terror mot USA og andre land.
Vi må dessverre se sannheten i øynene: Slik det ligger an nå, er den politikken Bush-administrasjonen fører i strid med Israels nasjonale sikkerhetsinteresser.
Så langt en fri gjengivelse av Caroline B. Glick. Andre meldinger går ut på at Bush fører sin politikk i nært samarbeid med statsminister Ariel Sharon, og at Sharon har innsett at en palestinsk stat er nødvendig fordi israelerne ikke kan fortsette i det uendelige å styre over et annet folk.
