Men slik gikk det ikke. Benjamin Netanyahu ble finansminister, og han satte straks i gang med en økonomisk redningsplan. Publikum hadde stor tillit til Netanyahu. Det førte til at kursene på børsen begynte å stige. Også shekelen begynte å stige. Da så president Bush i USA gav Israel garanti for lån, slik at det ble mulig for Israel å låne til en rimelig rente, var man over den mest umiddelbare krisen.
I mai vedtok Knesset en økonomisk kriseplan. Selv om underskuddet i statsbudsjettet fremdeles er for stort, har også den bidradd til en bedret situasjon for næringslivet.
Da usikkerheten om Israels økonomi i stor grad ble borte, begynte pengene å strømme tilbake til Israel. Det har ført til at kursene er gått opp på børsen, blant annet. En viktig grunn til dette er at rentenivået er mye høyere i Israel enn i andre vestlige land. Derfor er det lettere for investorer å få høyt utbytte i Israel enn andre steder.
Kilden for dette stoffet er en artikkel skrevet i Ha’aretz 19. juni av Nehemia Strasler. Han gir til slutt den israelske sentralbanksjefen, David Klein, det råd å sette renten vesentlig ned. For dersom shekelen blir for sterk, blir det store problemer for den israelske eksportindustrien. Dessuten vil lavere rentekostnader også gjøre israelske bedrifter mer konkurransedyktige og bidra til det oppsvinget stadig flere nå venter.
Ledighet
Ledighetstallene for april, som er de ferskeste vi kjenner når dette ble skrevet, var på 10,8 %. Det svarer til 281.400 ledige, ifølge Statistisk Sentralbyrå i Israel. Det er frykt for tall opp til 12 % i slutten av året. Siden desember i fjor har ledigheten økt med 0,4 %.
Byrået gir den palestinske volden hovedskylden. Det har redusert både turismen og utenlandske investeringer sterkt. En forventet nullvekst i økonomien i år betyr at det ikke blir noen tilvekst av nye jobber. Men produktiviteten per ansatt har økt, noe som kan styrke Israels konkurranseevne på litt lengre sikt.
I en stor avtale med Histadrut, Israels LO, er det vedtatt å si opp 2.000 offentlig ansatte over de neste to årene. Dessuten skal den offentlige arbeidsstyrken minke med 3 % fordi folk går av med pensjon eller slutter av andre grunner. Håpet er at flest mulig av dem skal finne jobb i en privat sektor som øker. Dessuten har de offentlig ansatte gått med på en reduksjon i reallønnen.
Fremmedarbeidere
Et stort antall fremmedarbeidere fra Ghana, Romania, Filippinene og mange andre land bidrar også til å skyve israelere ut av lav-inntekts-jobber. I et forsøk på å få bedriftene til å ansette flere israelere, har regjeringen fått innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 8 % lønnen til fremmedarbeidere.
