Det er 1.600 jøder igjen i Tunisia. 800 av dem bor på øya Djerba, som kom i fokus i april i fjor da en bombe gikk av og drepte 21 personer, de fleste turister fra Tyskland. Den tunisiske regjeringen forsøkte å si at det var en ulykke, men Tyskland forlangte skikkelig etterforskning. Det førte til at det ble bevist – og siden innrømmet – at det islamske nettverket stod bak, og var utført at muslimer som ikke kunne tåle at jødene lever i fred i Tunisia.
Terrorbomben var rettet mot den gamle synagogen. I sin opprinnelige form ble den bygd noen år etter at Salomos tempel i Jerusalem ble ødelagt i 586 f. Kr., den inneholder en stein fra dette templet og regnes derfor som ett av jødedommens hellige steder. Synagogen har også en av de eldste bibelrullene i verden.
Det er vanskelig å få intervjue jødene i Tunisia. Selv deres slektninger i Frankrike og Israel forlanger anonymitet av frykt for at deres slektninger i Tunisia vil bli rammet av muslimenes «hevn» hvis de kommer med «kritikk». Denne frykten har vært et grunnleggende element i livet til jødene i arabiske land i århundrer, og jødene trengte mange år i Israel før de lærte seg å snakke fritt. (Den samme frykten finnes nå blant kristne og andre minoriteter i de muslimske landene.)
Den tunisiske regjeringen, og muslimer flest på Djerba, ønsker at jødene skal bli boende i Tunisia. Dels har de tiltrukket seg mange jødiske turister til den hellige synagogen, noe også muslimene tjener på. Dels er mange av jødene gullsmeder, og bidrar vesentlig til økonomien i området. Men mange av de mer radikale muslimene er lite begeistret for å ha «vantro» mennesker iblant seg.
Det skal bli interessant å se hvor lenge det går før denne lille gruppen av jøder må slå følge med de over 900.000 andre jødene som forlot arabiske land på 1900-tallet.
