Saken må jo ses på bakgrunn av at statsminister Ariel Sharon er invitert til Norge, og den ensidige hetsen i den forbindelsen.
Jeg synes at tallet er bedre enn ventet. Det betyr jo nemlig at resten, 64 %, ikke synes at den nåværende regjeringen er for vennlig mot Israel. Når statsministeren er Kjell Magne Bondevik og utenriksministeren er Jan Petersen, er det et gledelig tall.
Riktignok kunne vi nok ønske dem med en sterkere Israel-profil enn de viser. Men de er, tross alt, bedre enn mange andre, sett fra en Israel-venns synspunkt. De er også regnet som ganske gode venner i Israel.
Noen vil sikkert påpeke at det blir feil å ta alle de 64 % til inntekt for at regjeringen er «balansert». Det har jeg da heller ikke gjort. 36 % synes at regjeringen er «balansert». Altså like mange som de som synes regjeringen er «for vennlig mot Israel». Omtrent de samme tallene viser støtte til eller motstand mot å invitere statsminister Sharon til Norge. Men vi må ha lov til å regne «vet-ikke»-svarene med blant dem som ikke er imot Israel.
Tallene viser at vi Israel-venner har en jobb å gjøre. Men det kunne vært verre.
Støtte til palestinerne
Bare 3 % mener at regjeringen er for vennlig innstilt overfor palestinerne. Det lave tallet skyldes kanskje at mange av oss Israel-venner synes det er greit at Norge støtter palestinerne med penger og annen hjelp. Det synes Israels regjering også.
Noe annet er det naturligvis at vi må stille de samme kravene til prosjekter i palestinske områder som i resten av verden når det gjelder kontroll med at pengene virkelig kommer dit de skal, og at de er til hjelp for dem som trenger det mest.
