Det var mer enn noe annet to saker som gjorde at det ikke var mulig å komme fram til enighet:
a) Palestinerne insisterte på en «rett til å vende tilbake» for de arabiske flyktningene fra 1948 og deres millioner av etterkommere. Det er en «rett» ingen andre flyktninger fra den tiden har (finner til Karelen, tyskere til Tsjekkia og Slovakia, muslimer til India og hinduer til Pakistan, grekere til Tyrkia og tyrkere til Hellas). Den ville bety slutten på Israel som en stat hvor jødene kan kontrollere sin egen skjebne.
b) Den andre saken, som vi skal se mer på her, var kravet om at palestinerne og muslimene skal ha 100 % av kontrollen over steder som er hellige for både jøder og muslimer, og jødene skal ikke ha adgang der. Det skal ikke være noen regler som hindret palestinerne i å ødelegge de restene som måte finnes under bakken av Templet. Arafat og andre hevder at «det har aldri vært noe tempel der.»
Stengt for jøder og kristne
Da intifadaen brøt ut i slutten av september 2000, ble Tempelfjellet stengt for jøder og kristne. Tidligere fikk vi gå opp som turister. Jøder fikk ikke be der, mens kristne lenge kunne ha små andakter. For noen år siden ble også det forbudt.
Vi snakker nå ikke om at jøder og kristne går inn moskeene på Tempelplassen. Det dreier seg om å gå på plassen utenfor. Det er jordens helligste sted for jøder. Også kristne kan få spesielle tanker og følelser på det stedet Bibelen sier så mye om, både de gamle og det nye testamentet. Men muslimene forlanger monopol på hele området.
Åpning
I midten av juli ble det kjent at Tempelplassen var åpnet for korte besøk av jøder og kristne. Det var etter avtale mellom israelske myndigheter og underordnede folk fra wakf, de muslimske myndighetene for Tempelfjellet. Det hadde da pågått i et par måneder, men var ikke blitt offentliggjort. Heller ikke Arafat visste om det.
Det er rykter om at til gjengjeld for åpningen, skulle muslimene få bygge mer på Tempelfjellet.
«Stor forbrytelse»
Da Yasser Arafat hørte om det, ble han sint. Han holdt en tale til barn fra en sommerleir for en skole i Jerusalem. Der sa han at det var en «stor forbrytelse» at jøder besøkte Tempelfjellet fredelig noen minutter.
Han sa også at jødene hadde gått inn i Patriarkenes grav i Hebron og bedt der. Det var også en forbrytelse. (Siden stedet er hellig både for jøder og muslimer, har jødene gitt de to religionene hver sine tider der. Det har skjedd siden 1967, så vidt jeg vet. Men Arafat godtar det altså ikke.)
Stengt igjen
Tirsdag 22. juli kom meldingen om at vakter fra wakf hadde forsøkt å stenge en av portene som leder opp til Tempelfjellet etter at en gruppe jøder hadde gått opp der under politibeskyttelse. Vaktene rapporterte at de hadde sett at noen av jødene bad og leste fra Bibelen oppe på plassen.
Dette kaller wakf for «forsøk fra jødiske ekstremister på å storme den hellige al-Aksa-moskeen». Det er «en alvorlig provokasjon mot muslimenes følelser». Siden er det meldt at Tempelfjellet er stengt igjen for jøder og kristne, «midlertidig for å unngå bråk». I skrivende stund vites ikke hvordan det er og blir framover.
Konklusjon
Mange av Bibelens store menn og kvinner, og mange av dens begivenheter, er også nevnt i Koranen og muslimsk tradisjon. Derfor er flere steder hellige for både jøder og muslimer. Arafat og andre ledende palestinere mener at jøder overhodet ikke skal ha adgang til slike steder, i hvert fall ikke for å be der. Muslimene skal ha alt, jødene ingenting.
Dette er noe som selv mange sekulære israelere ikke er innstilt på å godta. De forlanger en eller annen form for kompromiss, der også interessene til jødene og de kristne blir ivaretatt.
ir ivaretatt.
