Rettferdige hedninger

Jødene er mer opptatt av sin historie enn de fleste andre. Den som er blitt registrert som venn eller fiende av det jødiske folket, blir husket i århundrer med heder eller vanære.

Det følgende er skrevet i 1990, opprinnelig som manuskript til et nærradio-program. Men den typen stoff er fremdeles aktuelt.

Som de fleste vet, hadde de tyske nazistene under 2. verdenskrig som mål å drepe hver eneste jøde i verden, barn, menn og kvinner av alle aldre. Nazistene klarte ca. 6 millioner. Dette ligger som en klam hånd over den jødiske nasjonen fremdeles. I Jerusalem har jødene sitt største minnesmerke over dem som ble myrdet. Minnesmerket er et slags museum, og heter Yad Vashem. En av oppgavene til Yad Vashem er å finne fram til dem som hjalp jødene i de forferdelige årene, og sørge for at de får sin takk og sin heder. Utenfor Yad Vashem finner vi de rettferdiges allè. Hvert av trærne der er til minne om en person eller en gruppe som hjalp jøder under 2. verdenskrg.

Det er flest hollendere som er kommet med i den utsøkte gruppen av mennesker som jødene kaller “Rightous Gentiles” – rettferdige ikke-jøder (eller hedninger). Mange hollendere skjulte jøder i sine hjem under krigen. I tillegg til faren for hard straff – ofte døden – hvis det ble oppdaget, betydde dette at hollendere som hadde jødiske gjester, måtte delene sine rasjoner med gjestene, rasjoner som allerede på forhånd var på eller under sultegrensen. Også fra Frankrike, Polen, Norge og andre land er det mennesker i denne hedersgruppen.

De ansatte ved Yad Vashem arbeider fremdeles med å oppspore mennesker som fortjener en æresbevisning for sin innsats under krigen. En av dem som nylig (1990) er blitt påskjønnet, er tyrker og heter Salahadin Ulkumen. Han er muslim. Under krigen var han tyrkisk konsul på Rhodos. Han hadde fått greie på at tyskerne utryddet de jødene de kom over, og gjorde alt han kunne for å redde de jødene som var innenfor hans rekkevidde. Han advarte jødene mot å melde seg for Gestapo. Da tyskerne hadde arrestert de jødene de fant, møtte Ulkumen opp hos selveste Gestapo og forlangte å få utlevert de jødene som hadde tyrkisk statsborgerskap med ektefeller. “Ifølge tyrkisk lov har ektefellene også fulle rettigheter,” sa Ulkumen. Det var noe han fant på i øyeblikket for å få reddet flest mulig. Det lyktes ham å redde ca. 45 jøder fra å bli sendt til dødsleirene. Av de ca. 1.700 jødene fra Rhodos som ble sendt til dødsleirer, kom bare 161 tilbake.

 

Forrige artikkelKassam-rakett slo ned i Ashkelon
Neste artikkelUngt israelsk ektepar angrepet, mann drept
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no